slekt i vinfamilien. 60 arter i Asia og Nord-Amerika, i Europa bare én art, V. sylvestris, som vokser vill i middelhavslandene. Flere arter er økonomisk viktige, men størst betydning har ekte vinranke, V. vinifera, som er en av de viktigste kulturplantene. I Egypt og Vest-Asia har den vært dyrket helt fra forhistorisk tid. Det er en klatrende busk med til slutt armtykk stamme. Den har slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne, velluktende blomster og bær i store klaser. Bærene, druer, kan ha forskjellig farge, gule, gulgrønne, røde og blå. Vinranke dyrkes mest i middelhavslandene, men også i mange andre land utenfor selve tropene, f.eks. i Australia, Sør-Afrika og Sør-Amerika. I Nord-Amerika nord til 50°, i Europa nord til Rhindalen. I særlig gode somrer kan druer modnes på friland meget lenger mot nord, i Norge helt nord til Sogn; men utenfor de egentlige vinland dyrkes vinranke mest i veksthus. Av ekte vinranke finnes en mengde varieteter, mange av dem er dannet ved krysninger med andre Vitis-arter, bl.a. med V. sylvestris, labruscavin, V. labrusca, V. aestivalis og V. vulpina. Druer av ekte vinranke inneholder ca. 4 mg vitamin C, 185 mg kalium, 81 % vann og 297 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.
I Sør-Europa dyrkes vinranke i «loggiaer» eller som espalier slik at plantene får strekke seg i sin fulle høyde. I Mellom-Europa dyrkes den derimot mest på «vinberg», dvs. bakker som heller jevnt mot sør. Her bindes plantene til stenger og skjæres så de ikke blir høyere enn 1–2 m.
I global sammenheng er et areal på drøye 8 millioner hektar beplantet med vinranker. Etter den annen verdenskrig var det først en viss ekspansjon i utbredelsen, spesielt i Italia, det tidligere Sovjetunionen, USA, Tyrkia og Australia. Siden 1985 har arealet blitt redusert med ca. 1,5 mill. ha, først og fremst i de store vinlandene. Avkastningen per hektar har økt betraktelig takket være bedre kultiveringsmetoder.
Av produksjonen brukes ca. 80 % til vinfremstilling, 10 % til borddruer og 10 % til rosiner, korinter, hermetikk, safter o.l. Store sorter brukes til dessertdruer, små sorter går til vinproduksjon eller tørkes til korinter. Sukkerike sorter uten frø brukes til rosiner. De mest kjente vindruer er 'Cabernet Sauvignon' og 'Pinot Noir' blant de blå, og 'Riesling' og 'Chardonnay' blant de grønne. Eksempler på borddruer er de blå 'Alfons Laval', 'Bonheur' og 'La Rocelle', de røde 'Dan Ben-Hannah', 'Cardinal' og 'Red Emperor', og de grønne 'Rosaki', 'Perlette' (steinfri), 'Thompson Seedless' (steinfri), 'Bien Donne' og 'Regina Vera', mens forskjellige arter 'Muscatel' oftest benyttes til rosiner.