i rettsspråket det at eieren søker tilbake (vindiserer) en ting som er kommet på tredjemanns hånd. Hovedregelen i norsk rett var – med visse unntak – at en ting som var kommet på avveie, kunne eieren kreve tilbake, også om den havnet hos en tredjemann som ikke visste eller burde vite at tingen var frakommet rette eier på irregulær måte. Hensynet til en viss trygghet i omsetningen har medført regler om godtroerverv; se også gjeldsbrev. Den godtroende arving eller gavemottager er ikke beskyttet mot vindikasjon.
vindikasjon
- Uttale
- vindikasjˈon
- Etymologi
- av lat. 'fordre, gjøre krav på'