Viltloven er en norsk lov som har som formål å forvalte viltet og dets leveområder slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes.

Faktaboks

Fullt navn
Lov om jakt og fangst av vilt
Kortnavn
Viltloven
Forkortelse
viltl.
Lovdata-ID
NL/lov/1981-05-29-38

Loven bygger på fredningsprinsippet, det vil si alt vilt er fredet som ikke uttrykkelig er tillatt felt. Dette kalles ofte speilvendingsprinsippet i forhold til den tidligere jaktloven, hvor alt vilt var jaktbart bortsett fra det som var fredet.

Loven legger vekt på vern om viltbiotopene og av spesielt truede arter og påbud om human jaktutøvelse. Fredningsprinsippet har økt kravene til jegernes viltkunnskap og ført til detaljerte regler om jaktbart vilt, jakttider og områder hvor viltet kan felles.

Lovens betingelse for å drive jakt er at førstegangsjegere avlegger en jegerprøve, at jegeren betaler offentlig jegeravgift og blir oppført i jegerregisteret. For storviltjakt kreves dessuten årlig skyteprøve og betaling av fellingsavgift. Loven bekrefter at jaktretten tilhører grunneieren. Loven inneholder også regler om jaktrettsforholdene i sameier, felles viltområder, på statsgrunn, med mer.

Viltloven er en fullmaktslov som sorterer under Klima- og miljødepartementet. Den delegerer myndighet til organer som Miljødirektoratet, fylkesmannen og kommunen. Departementet bestemmer hvilke arter som er jaktbare, mens direktoratet fastsetter jakttiden for den enkelte art og innen hvilke områder jakten kan foregå.

Da loven trådte i kraft 2. april 1982 avløste den jaktloven av 1951.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Dag-Roal Wisløff

Hei

Det står å lese i SNL (https://snl.no/viltloven, 2019) at
«[vilt]loven bygger på fredningsprinsippet, dvs. alt vilt er fredet som ikke uttrykkelig er tillatt felt. Dette kalles ofte speilvendingsprinsippet i forhold til den tidligere jaktloven, hvor alt vilt var jaktbart bortsett fra det som var fredet.»

Samtidig sier samme leksikon (SNL; https://snl.no/fuglev%C3%A6r_-_rettslige_forhold, 2021) at det
«tidligere fulgte […] av viltloven fra 1981 at «alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet.» Dette såkalte fredningsprinsippet er i naturmangfoldloven fra 2009 erstattet med et forvaltningsprinsipp (§ 15) som sier at «ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.»

I tillegg fremkommer det av Naturmangfoldloven § 6.(generell aktsomhetsplikt) at
«enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.»

Er det slik at Viltloven har gått bort fra fredningsprinsippet?
Søker man å ivareta fredningsprinsippet i annet lovverk, som feks. i Naturmangfoldloven, og i så fall gjennom hvilke paragrafer?

Her tror jeg en presisering og samkjøring av informasjonen og/eller en oppdatering av teksten vil være klargjørende.

Mvh.
Dag-Roal Wisløff

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg