målbevisst streben, evne til å foreta valg og omsette tanker til handling, spesielt slike handlinger som individet kan gå god for og identifisere seg med, et sentralt begrep i eldre psykologi. Psykoanalysens påvisning av ubevisste drivkrefter, og behaviorismens kritikk av «mentalistiske» begreper, bidrog til at uttrykket nesten forsvant fra den psykologiske faglitteraturen, hvor det ble erstattet av begreper som drift, behov, motivasjon, egostyrke og beslutningstaking. Det kan imidlertid spores et omslag med fornyet interesse for problemene i forbindelse med viljen, spesielt i forbindelse med selvkontroll (selvreguleringsteori) og i positiv psykologi. Se også viljesfrihet og viljessvakhet.
I populær språkbruk står vilje ofte for en evne til å ta personlige beslutninger og å holde fast ved dem tross motgang. Se for øvrig motivasjon.