viking

ord brukt om nordisk handelsmann, landnåmsmann eller sjøkriger som ca. 800–1050 deltok i handelsferder, landnåm eller plyndringstokter til en rekke land i Vest- og Øst-Europa. Sekundært er det blitt brukt med betydningen røver. Opprinnelsen til ordet er usikker. Ifølge én forklaring skal det være avledet av vík, bukt, og kanskje ha sammenheng med landskapsnavnet Vík (Viken, dvs. kystområdene på Øst- og Sørlandet). Betydningen blir da 'mann fra Viken'. En annen forklaring er at ordet er avledet av det norrøne verb víkja, dra bort på langferd. En viking skulle i så fall være 'en person som reiser ut'. Se også vikingtid.