vidisse

dokumenttype. I løpet av 1100-tallet utviklet det seg i europeisk diplomatikk en fastere praksis for pålitelig kopiering av eldre eller samtidige dokumenter. Det dokument som forelå til kopiering, ble gjengitt med sin fulle ordlyd i et nytt, bekreftet dokument – et vidisse – og på en slik måte at det eldre dokumentets ordlyd skilte seg klart fra ordlyden i det nyutferdigede dokumentet. Mange eldre akter av vidtrekkende betydning er bare kjent i denne formen.