Hos mange arter vevere velger hunnene partner etter kvaliteten på reiret som hannen bygger. Her sitter en hann av arten Ploceus velatus på undersiden av reiret sitt (ved reirinngangen), og prøver å lokke til seg en hunn ved hjelp av skvatring og flaksing med vingene.
Vevere er fugler i veverfamilien som har navn etter de kunstferdig sammenvevde reirene mange av veverartene lager. I dag er det 122 arter i familien, som hovedsakelig holder til i Afrika og Asia. Ingen av artene er observert i Norge.
Veverne forekommer i Afrika sør for Sahara, sørlige deler av Midtøsten og sørøstlige deler av Asia, men de fleste er å finne i Afrika.
Veverene er små fugler som ofte har sterke fargetegninger. Fargene varierer riktignok mellom de ulike slektene i familien. Slekten Ploceus har oftest sorte og gule tegninger, mens Malimbus-slekten ofte har sorte og røde. I tillegg har slekten Euplectes ofte en lang stjert. Noen av artene er svært tallrike.
Blant de afrikanske artene finnes blodnebbveveren, Quelea quelea, som hekker i store kolonier og kan ferdes i flokker på flere millioner fugler. De kan gjøre like stor skade som gresshoppesvermer. Den er ansett som verdens mest tallrike ville fugleart. Enkelte estimater mener det er omtrent 1,5 milliarder blodnebbvevere når bestanden er på sitt største, men dette er ikke bekreftet. De fleste artene lever av insekter eller frø og planterester.
Veverne er en familie innenfor ordenen spurvefugler. Familien omfatter 122 nålevende arter. I tillegg er en art relativt nylig utdødd. Tidligere var også spurver regnet til denne familien, men de er nå plassert i en egen familie.
Hekkebiologien til artene i veverfamilien varierer mye mellom artene. Noen hekker alene, mens andre er kolonihekkere. Kolonihekkere er ofte samlet i hundrevis i sammenbygde kolonier i trær. Koloniene er så solide at byggverket kan stå i mange år. Reirene er oftest lukket, og mange arter bygger enkeltvise, kunstferdig sammenvevde reir med lang, tutformet, nedhengende inngang. Reirene er ofte knyttet sammen av gress til imponerende byggverk.
Noen av artene er sosialt monogame, altså at en hann og en hunn holder sammen i par gjennom hekkesesongen, mens andre er polygyne, der en hann kan reprodusere med flere hunner. Hos de polygyne artene bygger hannen ofte mange reir som han bruker for å tiltrekke hunnene. Noen av artene er også samarbeidshekkere, altså at noen individer hjelper til paret med å gjennomføre hekkingen. Dette er ofte ungene fra tidligere kull. Hunnen legger 2-6 egg som ruges i 10-14 dager, og ungene blir i reiret 11-20 dager etter klekking. Det betyr at den kan gjennomføre en vellykket hekking på under 40 dager.
Vevere. Hann og hunn av arten blodnebbvever.
Rødbisp, Euplectes orix, hunn, i Sør-Afrika. Tilhører gruppen ildvevere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.