verneuilprosessen

Prosessen består i at det meget rene, pulverformede utgangsmaterialet drysses i små porsjoner ned i en ovn hvor det smelter og derpå størkner under krystallisasjon på den voksende steinen.

Den høye temperaturen, 2000 °C, som kreves for smeltingen, oppnås ved forbrenning av hydrogen eller annen gass med oksygen.

Råstenen (eng. boule, fra fr., 'kule, ball') fås etter fremstillingsbetingelsene i pærelignende form eller som en stang.

Verneuilprosessen brukes særlig for fremstilling av syntetiske safirer, rubiner, spineller og rutil.

Prosessen ble oppfunnet 1902 av den franske kjemiker Auguste Victor Louis Verneuil (1856–1913).

• edelstener