verneplikt, den plikt en stats borgere har til å delta i forsvaret av sitt land.
Historikk
I Norge har trolig alle menn, uansett stand, fra meget lang tid tilbake vært pliktige til å delta i forsvaret av sitt lokale samfunn. Bygdeborgene fra 500–600 e.Kr. hadde neppe vært anlagt og brukt uten en slik plikt. Prinsippet er i alle fall slått fast i Utgjerdbolken i Gulatingsloven, som bl.a. påbyr at «tegn og træl» skal møte ved leidangsskipet dersom en fiende angriper landet. Den allmenne møteplikt ved fiendeangrep er også presisert i Landsloven fra 1270-årene (f.eks. i Landevernsbolken). Verken kongen eller norske stormenn hadde råd til å holde en vervet hær.
Den norske hær ble organisert som en bondehær. Således ble bondeoppbud satt inn under Sjuårskrigen 1563–70. Først ved en kongelig ordinans utstedt av Christian 4 1628 ble det opprettet en mer «moderne» norsk landarmé basert på verneplikt. Fire gårder ble lagt sammen i en «legd», med plikt til å holde en fotsoldat. For første gang fikk Norge da stående vernepliktige styrker i fredstid. Verneplikten hvilte på bøndene, som utgjorde ca. 90 prosent av landets innbyggere. For borgerne i byene, kystbefolkningen og befolkningen i Nord-Norge var det ingen verneplikt.
I 1799 ble grunnlaget for utskrivningen endret. De nye reglene innførte etter sin ordlyd verneplikt for alle som bodde på landet og tilhørte bondestanden. Tanken om en allmenn verneplikt stammer fra den franske revolusjon; i 1793 ble det innført verneplikt i Frankrike for enhver våpenfør ung mann.
I Norge ble prinsippet om allmenn verneplikt fastsatt i Grunnlovens § 109: «Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue. Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Indskrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved Lov.» En egen lov om allmenn verneplikt kom i 1854, noe som innebar at også bybefolkningen skulle utskrives. Stillingsretten (retten til å kjøpe en annen i sitt sted) fantes frem til 1876, da en tilleggslov fastslo at alle tjenestedyktige vernepliktige skulle utskrives. Verneplikt for Nord-Norge ble ikke innført før i 1897.
Dagens vernepliktssystem
Dagens vernepliktssystem har hjemmel i lov om verneplikt og lov om Heimevernet, begge av 17. juli 1953 (med senere endringer). Ved en lovendring i 1979 er kvinner som frivillig velger å gjøre tjeneste i Forsvaret, også pålagt mobiliserings- og tjenesteplikt. Norske mannlige statsborgere er vernepliktige etter utskrivning fra 1. januar det år de fyller 19 til utgangen av det år de fyller 44. Verneplikten er knyttet til to oppbud, linjen og landvernet. De vernepliktige er knyttet til linjen de første 15 år, til landvernet de siste 10. Dessuten er alle pliktige til, om de ikke av spesielle grunner er fritatt, å gjøre tjeneste i krigsforsterkningen fra det år de fyller 18 til ut det år de fyller 55. Foruten verneplikt finnes bestemmelser om tjenesteplikt i Heimevernet og i Sivilforsvaret. Se også førstegangstjeneste, utskrivning og sivil verneplikt.
Anbefalt lenke