Verneplan for barskog er en landsplan for vern av barskog, første gang fremlagt i 1988. Hensikten var å få vernet rester av naturlig urskog med størst innslag av bartrær.

Verneverdien ligger blant annet i at barskogen er leveområder for sjeldne og truede plante- og dyrearter, at den fungerer som genbank, at områdene er viktige for naturopplevelse og at det er viktig med referanseområder.

Barskogplanen skapte fra starten motsetning mellom verne- og skogbruksinteressene, selv om de enkelte områdene gjennomgående var svært små.

Etter at det totale arealet var skåret ytterligere ned ble om lag 450 kvadratkilometer vernet i 1992/93. I 1996 ble verneplanen utvidet med ytterligere 120 kvadratkilometer. Fase to, som omfattet barskog i Øst-Norge, ble vedtatt 2002. Den omfatter 51 naturreservater, med et totalareal på cirka 160 kvadratkilometer, hvorav produktiv skog utgjør cirka 60 kvadratkilometer. Formålet med verneplanen er å ta vare på barskogområder som er representative for Øst-Norge, samt spesielle, sjeldne, eller truede elementer i barskognaturen.

Til sammen er 730 kvadratkilometer vernet gjennom de ulike fasene i vernearbeidet. Ifølge forskerne og naturvernorganisasjonene er dette utilstrekkelig for å verne livsmangfoldet som er avhengig av uberørte barskogsområder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg