Verktøymaskiner, fellesbetegnelse for arbeidsmaskiner som brukes til bearbeiding av metalliske materialer. Betegnelsen brukes til dels også om trebearbeidingsmaskiner (snekkerimaskiner).
En verktøymaskin skal som regel utføre to bevegelser, en snittbevegelse og en matningsbevegelse. Ved noen maskiner utfører arbeidsstykket snittbevegelsen og verktøyet matningsbevegelsen eller omvendt. Driften foregår ved en egen elektromotor for hver verktøymaskin.
Av alminnelige verktøymaskiner kan nevnes dreiebenk, høvelmaskin, fresemaskin, og slipemaskin. Verktøymaskiner fremstilles også som spesialmaskiner for masseproduksjon. Disse maskinene arbeider mer eller mindre automatisk, idet maskinen selv etter hvert sjalter inn nødvendige verktøy og styrer disse til gjenstanden er ferdig.
Fra midten av 1960-årene ble det etter hvert vanlig å ta i bruk programstyrte verktøymaskiner, ved anvendelse av numerisk styring (NC-styring). De første lagringsmediene for programmene var hullkort eller hullbånd, men disse er nå erstattet av elektroniske lagringsmedier i datamaskiner: Computer Numerical Controlled-styring (CNC-styring).
Forholdsvis nytt i utviklingen er høyhastighetsmaskiner, der turtallet på spindelen kan komme opp i 50 000 omdreininger per min eller mer. Hensikten er å øke sponfraskillingen målt i vekt per tidsenhet, for derved å øke verkstedets produktivitet. Denne utviklingen er fulgt opp med bruk av modifiserte skjærstål, gjerne laget av wolframkarbid, som er i direkte kontakt med arbeidsstykket, og som fjerner spon fra dette ved dreiing, fresing, boring osv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.