Ventrikkelseptumdefekt er en medfødt hjertefeil hvor det er hull i hjerteskilleveggen mellom hovedkamrene (ventriklene). Ventrikkelseptumdefekt er den hyppigst forekommende hjertefeilen, og utgjør om lag en tredel av alle hjertefeil.

Faktaboks

Også kjent som

VSD

Hullet kan sitte på forskjellige steder i hjerteskilleveggen (septum). Behandlingen varierer med ulike plasseringer av hullet.

Årsaker

I fosterlivet og rett etter fødsel er det likt trykk i høyre og venstre hovedkammer, og det går derfor lite blod over et hull i skilleveggen. I løpet av dagene og ukene etter fødselen faller trykket i lungekretsløpet og i høyre hovedkammer. Blod fra venstre hovedkammer strømmer over hullet med en hastighet tilsvarende trykkforskjellen. Når hastigheten er høy, dannes en karakteristisk bilyd man kan høre over hjertet.

Små hull

Små hull medfører minimal belastning på hjerte- og karsystemet og gir som regel ingen symptomer. Hull som er store ved fødselen, blir i mange tilfeller vesentlig mindre i løpet av barnets første leveår og kan ha lukket seg fullstendig før skolealderen.

Store hull

Større hull gir, i likhet med atrieseptumdefekter, belastning av lungekretsløpet. Men i motsetning til atrieseptumdefektene er det ved ventrikkelseptumdefektene venstre hjertehalvdel som får en ekstra belastning. Venstre hovedkammer mottar og pumper hele blodvolumet som har passert gjennom lungekretsløpet. På sikt vil også høyre hovedkammer belastes fordi trykket i lungekretsløpet øker som en konsekvens av det store blodvolumet.

Symptomer

Barn med ventrikkelseptumdefekt er ofte trette, plages av åndenød selv ved lette anstrengelser og viser dårlig trivsel («failure to thrive»). De sliter også ofte med å gå opp i vekt.

Typer

Man skiller hovedsakelig mellom perimembranøse og muskulære ventrikkelseptumdefekter.

Perimembranøse ventrikkelseptumdefekter

De vanligste ventrikkelseptumdefektene ligger høyt i skilleveggen, opp mot utløpet for hovedpulsåren (aorta). Disse kalles perimembranøse defekter. En perimembranøs ventrikkelseptumdefekt kan i enkelte tilfeller lukke seg spontant, men det vanligste er at den ikke gjør det.

Dersom hullet er så stort at det ser ut til at hjertet har en betydelig ekstrabelastning, anbefales det at hullet lukkes. Dette gjøres hovedsakelig kirurgisk. I enkelte tilfeller er hullet så tett opp til aortaklaffen, at denne kan skades av blodstrømmen som går gjennom ventrikkelseptumdefekten. Det gir også grunnlag for kirurgisk lukking av hullet, selv om det er lite.

Muskulære ventrikkelseptumdefekter

Ventrikkelseptumdefekter som ligger lenger nede på skilleveggen, kalles for muskulære defekter. De opptrer ofte i klynger langt nede på skilleveggen og kalles derfor «sveitserost-VSD». De muskulære ventrikkelseptumdefektene lukker seg som regel spontant. Dette skjer som oftest i løpet av første leveår. En symptomgivende muskulær defekt som ikke lukker seg spontant, kan lukkes kirurgisk eller intervensjonelt, det vil si med kateterteknikk.

Komplikasjoner

Dersom man ikke behandler en stor ventrikkelseptumdefekt, vil blodårene i lungene endre seg, bli tykkere og blodtrykket i lungekretsløpet stiger (Eisenmenger syndrom). Da vil det renne mindre blod over hullet i hjerteskilleveggen. Dette kan oppleves bra en stund, men etter noen år vil trykket i lungekretsløpet stige ytterligere og bli høyere enn i systemkretsløpet. Trykket i høyre hovedkammer blir da høyere enn i venstre hovedkammer og blodstrømmen gjennom ventrikkelseptumdefekten vil snu. Da går oksygenfattig blod over i venstre hovedkammer. Blir tilblandingen av oksygenfattig blod i venstre hovedkammer betydelig, vil oksygenmetningen i blodet som pumpes ut i vevene, bli redusert så mye at huden får blålig farge (cyanose).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg