Valeriana sambucifolia ssp. procurrens

Vendelrot. Kyø Skov, anmark

Vendelrot er en planteart i kaprifolfamilien som er vanlig på noe fuktig jord i hele landet. Denne arten har en særegen lukt fra blomster og fra underjordiske deler og har vært tillagt en rekke medisinske egenskaper.

Faktaboks

Etymologi
kanskje fra latin valere, være kraftig. Gammelt navn på vendelrot. Fra latin, sambucifolius, med blad som Sambucus, hyll.
Også kjent som
baldrian
Vitenskapelig navn
Valeriana sambucifolia
Beskrevet av
Mikan f.
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Utseende

Vendelrot er en urt som er mellom en halv og halvannen meter høy. Stengelen har som regel mellom tre og ni bladpar. Bladene er finna og har mellom tre og åtte småblad. Endesmåbladet er som regel tydelig større enn de andre småbladene, en karakterer som skiller vendelrot fra den nære slektningen legevendelrot.

Blomstene sitter i store, sammensatte kvaster. Blomstene har sammenvokst krone med fem fliker og er oftest litt asymmetriske. Blomstene er ganske små, noen millimeter breie og om lag en halv centimeter lange. Krona er hvit eller lys rosa. Begerbladene er små og sammenrulla i blomsterstadiet, men vokser ut til små fjørforma fnokk som bidrar til vindspredning av de små nøttene. Vendelrot er insektpollinert og besøkes av mange ulike typer insekter, for eksempel ulike fluer, sommerfugler og bier.

Utbredelse

Vendelrot vokser i fuktige områder i skog, enger, beiter, vasskanter og strandkanter. Arten er noe næringskrevende og finnes også på tangvoller og som ugras på næringsrik jord.

Vendelrot er en europeisk art.

Variasjon

Vendelrot er meget variabel og deles inn i underarter på ulike måter. Mindre planter i strandenger og strandberg i sørøstlige deler av landet har blitt oppfattet som underarten strandvendelrot, Valeriana sambucifolia ssp. salina. Resterende variasjon har vært ført til to ulike underarter; sørlig vendelrot Valeriana sambucifolia ssp. sambucifolia og vanlig vendelrot Valeriana sambucifolia ssp. procurrens, men dette skillet er vanskelig å opprettholde og dette samles nå i en underart som har fått norsk navn storvendelrot.

Forskjellen mellom vendelrot og legevendelrot er heller ikke stor og vendelrot oppfattes av noen systematikere som en underart av legevendelrot, Valeriana officinalis ssp. sambucifolia.

Navn og kulturhistorie

Vendelrot inneholder sterkt luktende eteriske oljer og uttrekk har vært brukt mot en rekke sykdommer og plager hos både husdyr og folk. Lukten av plantene virker tiltrekkende på katter.

Vanlige folkelige navn på arten ser ut til å ta utgangspunkt i det latinske navnet på slekta; valerian, valrian eller baldrian. Navnet vendelrot har også vært vanlig over store deler av landet, men om dette er inspirert av litteratur er usikkert. Det finnes eldre belegg for dette navnet som kan tyde på noe annet, men hva som i så fall er betydningen er uviss.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Faktaboks

vendelrot
Valeriana sambucifolia
Tidligere vitenskapelig navn
Valeriana officinalis sambucifolia (Mikan f.) Celak.
Artsdatabanken-ID
101748
GBIF-ID
8063871

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg