I en rundkjøring blir trafikkstrømmene ledet i et enveiskjørt sirkulasjonsareal rundt en oppbygd eller malt sentraløy. Rundkjøringen skiltes med Påbudt kjøreretning og Vikeplikt, og trafikken inn mot rundkjøringen har dermed vikeplikt for trafikken inne i rundkjøringen (det vil si vikeplikt for trafikk fra venstre ved vanlig høyrekjøring). I en rundkjøring er det relativt liten forskjell i fart og kjøreretning mellom kjøretøyene. Vikeplikten blir også relativt oversiktlig med enveiskjørt trafikk i sirkulasjonsarealet, og rundkjøringer blir i dag ofte ansett som den beste kryssløsningen både med hensyn til trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Ved en riktig utformet rundkjøring der trafikantene må redusere farten på grunn av avbøyning rundt sentraløya, vil det oppstå svært få alvorlige ulykker. Rundkjøringer fungerer også bedre enn signalregulering ved liten trafikk fordi bilistene slipper å ta hensyn til de sikkerhetstider som må legges inn i et signalanlegg.
De første rundkjøringene ble introdusert i Frankrike i 1870-årene av arkitekten Eugene Henard (1848–1923). I USA tegnet William Phelps Eno (1858–1945) Colmbus Circle i New York City som landets første rundkjøring (1904). De første rundkjøringene, som ofte var store, kunne være 100 m i diameter. De hadde imidlertid en alvorlig svakhet: de var beregnet på høy fart, og de kjøretøyene som var inne i rundkjøringene hadde vikeplikt for kjøretøyer på vei inn. Dette førte til trafikkork og et stort antall kollisjoner, og de ble etter hvert vurdert som mislykkede. I 1950-årene begynte man å gå fra dem som egnede kryssløsninger.
I 1960-årene kom den moderne, vesentlig mindre typen rundkjøring, først i Storbritannia. Nå fikk bilene som skulle inn i rundkjøringen vikeplikt for bilene inne i rundkjøringen, noe som førte til mindre fart, færre kollisjoner og bedre trafikkflyt. De moderne rundkjøringene kom til Norge i 1970-årene, og deretter har denne kryssformen i stadig større utstrekning blitt tatt i bruk over hele landet, i mange tilfeller til erstatning for tidligere lysregulerte kryss.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.