vederbuk

Vederbuken har som voksen en grå eller grågrønn rygg, med sølv- eller messingskinnende sider og en hvit eller gulaktig buk. Finnene har en tydelig rødlig farge. Ryggfinnens overkant er rett avskåret i motsetning til hos gullbust.

Vederbuken kan bli opptil én meter lang og åtte kilogram tung, men i Norge blir den bare sjelden stor og når vanligvis kun lengder på 30–40 centimeter. Den største vederbuken som er fanget på sportsfiskeredskap i Norge veide 3,9 kilogram.

Vederbuken gyter i april–mai i rennende vann med stein- eller sandbunn.

Vederbuk lever av insekter, krepsdyr, snegler og muslinger, men kan også ta fiskeyngel og dessuten gjerne planter.

Vederbuken har stor utbredelse i Eurasia. I Norge er arten bare naturlig utbredt i de sørøstlige deler av landet. Hovedutbredelsen er i de nedre deler av Enningdalsvassdraget, Glomma og Drammensvassdraget. Den finnes også i en del vann og vassdrag i Vestfold og Telemark. Som mange andre ferskvannsfisker vandrer vederbuken ofte ut i brakkvann.

Vederbuk er satt ut en rekke steder i landet, blant annet i Hardanger, Bergen og Kristiansand. Ofte er det en gullfarget variant som kalles gullvederbuk («gullfisk») som er blitt utsatt. Vederbuk regnes av mange som en god sportsfisk. I tidlige tider ble den benyttet som matfisk i traktene rundt Mjøsa.

Artsdatabanken klassifiserer vederbuken som en art som har et stort invasjonspotensial, men at den har liten økologisk effekt der den etablerer seg. I Fremmedartslista blir arten derfor klassifisert til å ha høy risiko.

Vederbuk er en art i familien Leuciscidae. Tidligere var den plassert i karpefamilien. Artsdatabanken plasserer alle norske karpefisk innen karpefamilien, men ifølge de mest oppdaterte oppslagsverkene, Eschmeyer’s catalog of fishes og FishBase, plasseres nå de fleste artene av karpefisk innen familien Leuciscidae.

• karpefisker

• FishBase
• Eschmeyer’s catalog of fishes
• Artsdatabankens Fremmedartsliste 2023