fengsling av person som er under etterforskning. En person som er pågrepet mistenkt for en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan på nærmere vilkår fastsatt i straffeprosessloven av 22. mai 1981 undergis varetektsfengsel etter kjennelse av retten. Varetektsfengsel er et straffeprosessuelt tvangsmiddel som påtalemyndigheten kan benytte som ledd i etterforskningen, f.eks. for å hindre at siktede forspiller bevis. Et grunnleggende vilkår er at fengslingen ikke er et uforholdsmessig inngrep overfor siktede. Fra siktede pågripes til fremstilling skjer for retten, skal det så vidt mulig ikke gå mer enn 24 timer. Det skal fastsettes en frist for fengslingen; den kan senere forlenges. Utholdt varetektsfengsel kommer til fradrag i den idømte straff.
En siktet skal så vidt mulig ha forsvarer i rettsmøtet hvor fengslingsspørsmålet avgjøres. Deretter skal han ha forsvarer så lenge han er fengslet. Finner retten det ubetenkelig og siktede uttrykkelig gir avkall på forsvarer, kan oppnevnelse unnlates. Den fengslede har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin forsvarer. Hvis det er fare for bevisforspillelse, kan retten også bestemme at den fengslede ikke skal motta besøk eller motta og sende brev eller annen kommunikasjon, eventuelt at dette skal skje gjennom politiets kontroll. Retten kan også bestemme at vedkommende ikke skal gis adgang til aviser og kringkasting, samt utelukkes fra samvær med medinnsatte.