vannteger

Familien buksvømmere har en kort stikkesnabel som er skjult under et munnskjold. Det er totalt kjent ca. 300 arter, og 27 arter er funnet i Norge. Buksvømmere sitter som regel nede i vannet og holder seg fast i vegetasjonen med bena. De kommer opp til overflaten med jevne mellomrom for å fornye luftbeholdningen. De fleste buksvømmere lever av diatomeer, alger og liknende små organismer. De svømmer med ryggen opp og har et luftlager under vingene. Hannen kan frembringe en sterk gnisselyd ved å gni forbena mot kanten av hodet.

• Se hovedartikkel om buksvømmere

Familien ryggsvømmere har den lyse ryggen formet som kjølen på en båt. Det er totalt kjent over 400 arter, og 3 arter er funnet i Norge. De svømmer på ryggen og bruker de to lange padleåreformede bakbenene til å få fremdrift. Ryggsvømmerne har luftlagre på buksiden i to langsgående kanaler, samt under vingene. Som oftest henger de i vannoverflaten og lurer på byttet. De er rovdyr og kan ta fiskeyngel i tillegg til andre insekter.

• Se hovedartikkel om ryggsvømmere

Familien vannskorpioner, Nepidae, er trege dyr som har forbena omdannet til fangben. Det er totalt kjent ca. 200 arter, og 3 arter er funnet i Norge. Den leirfargede, vanlige vannskorpionen er flat og har et langt ånderør i bakenden som den stikker opp i vannoverflaten for å puste. Den 3–4 cm lange stavtegen, som er smal og skittengul, er i Norge bare funnet på sørøstlandet.

• Se hovedartikkel om vannskorpioner

Familien kjempevannteger, Belostomidae, representerer kjempene blant vanntegene. En art fra Sør-Amerika kan bli over 11 cm. De er kraftige rovdyr som angriper fisk, frosk og andre større vanndyr. Hos noen arter kleber hunnen sine egg på hannens rygg, og hannen svømmer omkring med eggene på ryggen til yngelen klekkes. I flere land, særlig i Sørøst-Asia, brukes disse vanntegene til menneskeføde.

• nebbmunner
• teger
• buksvømmere
• ryggsvømmere
• vannskorpioner