østmoskusskilpadde

Østmoskusskilpadden har et høyt, hvelvet ryggskjold som vanligvis er mellom 7 og 10 centimeter langt, men kan komme opp i 14 centimeter. Gjennomsnittsvekten er cirka 600 gram. Hunnen er noe større enn hannen. Hodet er nokså trekantet med en tilspisset snute. Halsen er lang og beina korte. Unge dyr har en langsgående kjøl midt på ryggen, men den forsvinner hos de voksne. På haken og halsen har den noen skjeggtråder. Ryggskjoldet er gråbrunt eller svart. Yngre eksemplarer kan ha et mønster av spredte flekker eller striper. Det vokser ofte alger på ryggskjoldet. Bukskjoldet er relativt lite, gult eller brunaktig. På siden av hodet og nakken har den som regel et par iøynefallende gulgrønne eller hvite striper, en på hver side av øyet. Hannen har lengre, tykkere og spissere hale enn hunnen.

Arten lever i Nord-Amerika, fra de sørlige deler av Quebec og Ontario, Canada, og videre fra Maine sørover til Florida og vestover til sørlige deler av Wisconsin og sentrale strøk av Texas. Funn fra Chihuahua i Mexico er beskrevet i litteraturen, men ikke bekreftet.

Østmoskusskilpadden er sterkt knyttet til vann og kommer på land bare for å legge egg, unntaksvis for å sole seg. Ved soling kan den iblant klatre oppover skråstilte trestammer i vannkanten. Man kan finne den i nesten enhver type vannforekomst med bløt bunn og gjerne svak strøm. Den foretrekker grunt vann med mye vegetasjon og finnes i elver, bekker, kanaler, dammer og sumper. Den tåler ikke saltvann.

Arten er ikke betraktet som utrydningstruet. Likevel har den vist en markert tilbakegang i flere områder. Dette skyldes som regel ødeleggelse av våtmarksområdene den lever i. Noen hunner blir også drept i trafikken når de kommer på land for å legge egg. Et lite antall blir holdt i fangenskap for hobbydyrmarkedet.

Den er en dårlig svømmer og foretrekker som regel å kravle rundt på bunnen av dammen. Når den blir forstyrret, kan den utskille et illeluktende sekret fra moskuskjertler langs kanten av skjoldet. Den kan også bite hvis den føler seg truet. I den kalde årstiden hibernerer den i mudderet på bunnen av dammen.

Østmoskusskilpadden er nærmest altetende, spesielt eksemplarer med ryggskjold lengre enn 5 centimeter. Ungdyr med kortere ryggskjold er mer utpregete rovdyr, som spiser vannlevende insekter, marker, igler, bløtdyr, krabber, småfisk, fiskeegg og rumpetroll. De voksne spiser også alger og deler av høyere planter. Føden finner den mens den kravler omkring på bunnen i mudder, sand og råtnende vegetasjon. Den synes å ha en spesiell forkjærlighet for muslinger.

Kurtise og paring skjer sporadisk hele året med størst aktivitet om våren (april–mai) og høsten (september–oktober). Noen hunner parer seg så sent som desember og lagrer spermiene i kroppen over vinteren. Paringen skjer under vann.

I sør foregår eggleggingen fra februar til juli, mens den i nord finner sted i mai–august. Reiret ligger inntil 45 meter fra vannkanten. Noen hunner plasserer eggene åpent, mens andre graver en inntil 10 centimeter dyp reirgrop ved å skrape vekk objekter på skogbunnen. Flere hunner kan legge egg i samme reir.

Eggene har tykt, hvitt skall og er 24–32 millimeter lange og 14–17 millimeter brede. Hver hunn legger gjerne fire kull i året, men dette kan variere fra ett til seks. Hvert kull består av 2–4 (1–9) egg. De største hunnene produserer de største eggkullene. Eggene klekkes etter 60-130 dager, i august-september for sørlige og i september-oktober for nordlige bestander.

Nyklekte unger har en tydelig kjøl på det 17–26 millimeter lange ryggskjoldet. Fargen er svart med en lys flekk på hver side. De lyse stripene på siden av hodet er tydelige. Hannen blir kjønnsmoden når den er 2–7 år gammel og ryggskjoldet er 50–65 millimeter langt. Tilsvarende for hunnen er 3–11 år og 62–85 millimeter.

I fangenskap kan østmoskusskilpadden bli over 50 år. I naturen har man estimert en levealder på 20–30 år.

• mudderskilpadder
• krypdyr