vandrende pinner

Vandrende pinner spiser blader fra trærne der de lever. De er viktige deler av økosystemene ved å regulere tilvekst i skogen. De kan også gjøre skade ved å snauspise trær i skog og parker, for eksempel i USA og Australia. Det kan bli nødvendig med bekjempelsestiltak.

Når de blir forstyrret, faller vandrende pinner tilsynelatende livløse ned på marken. En annen egenskap er deres evne til regenerering. Hvis de mister et bein, kan det vokse ut et nytt.

Det finnes omkring 1500 arter på verdensbasis. De minste er mindre enn 2 centimeter lange, men noen av dem blir over 30 centimeter. De fleste arter er vingeløse, men noen har korte vinger, som kan foldes sammen.

De fleste artene lever i tropiske og subtropiske områder. Hit hører Phobaetis chani, som med en kroppslengde på 36 centimeter, er verdens lengste insekt. Arten Carausius morosus brukes til laboratorieforsøk og fòr, og kan kjøpes i akvarieforretninger. Den er vingeløs og blir 10 centimeter lang.

Kjønnet formering er vanlig, men hos noen arter forekommer det sjeldent hanner. Hunnene legger ubefruktede egg, som blir til nye hunner. Dette kalles partenogenese eller jomfrufødsel. Eggene har et hardt skall og slippes rett ned på jorden. De blir ofte liggende lenge før de klekker, kanskje mer enn et år. Vandrende pinner hører til insekter med ufullstendig forvandling. Fra eggene klekker nymfer, som senere blir til voksne insekter.

• insekter
• spøkelsesinsekter