Utvalsing av metallplater kan foregå i et duoverk med to glatte valser som roterer med samme hastighet i motsatt retning. Avstanden mellom valsene innstilles noe mindre enn tykkelsen på inngående plate. Ved flere gangers passering gjennom verket samordnet med minskende valsegap, kan platen reduseres til en hvilken som helst tykkelse. I et duoverk må dette skje ved at platen løftes tilbake for hvert nytt stikk. Et trioverk har tre valser der øverste og nederste valse løper i samme retning og midtre valse i motsatt retning. Dette tillater en kontinuerlig nedvalsing av emnet, frem mellom nedre og midtre valse, tilbake mellom midtre og øvre.
Bruk av valser med store diametre, som i duo- og trioverk, betyr store kontaktareal mellom valser og emnet som bearbeides, følgelig også store interne krefter som må opptas i konstruksjonen. Det kan derfor være fordelaktig å bruke arbeidsvalser med små diametre, som må forsynes med støttevalser for å motvirke utbøyning, realisert for eksempel i quatroverk med to arbeidsvalser og to støttevalser. I et Sendzimirverk brukes to arbeidsvalser med 20–25 mm diameter og et system av hele ni støttevalser for hver arbeidsvalse, noe som gjør det godt egnet til nøyaktig valsing av særlig harde materialer.
I valseverk for stål og annen masseproduksjon løper emnet gjennom en rekke valsestoler, slik at en kontinuerlig lengde av metall produseres samtidig fra hver enkelt stol, og ender ferdig utvalset etter siste stol.
Plater og bånd bearbeides med glatte valser, som kan være lett riflet for å øke friksjonen. Til profilerte produkter brukes valser med spor. Materialet i valsene er vanligvis stål eller støpejern, ofte i form av seigjern.
Varmvalsing foregår vel over rekrystallisasjonstemperaturen, slik at deformasjonsfastningen oppheves under og like etter hvert valsestikk. Formingsgraden er derfor på det nærmeste ubegrenset. Samtidig bevirker repeterende rekrystallisasjon en kornforfining, som følges av økt materialstyrke og duktilitet. For stål er effekten størst når valsingen avsluttes ved lav temperatur, like over gamma–alfa-transformasjonen, en prosess som omtales som kontrollert valsing. Formingsgraden i kald tilstand er vesentlig mindre enn ved varmvalsing, men prosessen fører med seg en meget nyttig økning av styrke og hardhet, dog på bekostning av redusert duktilitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.