Validitet er et kriteriumdatakvalitet i vitenskapelige undersøkelser. Validiteten er høy hvis undersøkelsens data er relevante eller adekvate for å belyse den problemstillingen eller de fenomenene som skal undersøkes. For eksempel kan data om innholdet i partiprogrammer ha høy validitet hvis hensikten er å studere partienes politiske holdninger og standpunkter, men lav validitet hvis formålet er å undersøke partienes faktiske handlinger og praksis.

Faktaboks

Uttale

validitˈet

Etymologi
av engelsk validity

Validitet omtales også som gyldighet eller holdbarhet. Validiteten viser i hvilken grad undersøkelsens resultater gir grunnlag for å trekke gyldige eller holdbare slutninger om det som undersøkelsen har som formål å belyse.

Validitet skiller seg fra reliabilitet, som er et annet kriterium på datakvalitet. Reliabilitet handler enkelt forklart om hvorvidt man får samme resutat hvis man gjør samme undersøkelse gjentatte ganger. Høy reliabilitet betyr at undersøkelsens data er nøyaktige eller pålitelige. Høy reliabilitet er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig betingelse for høy validitet.

Validitet blir brukt som kvalitetskriterium for både kvalitative og kvantitative data. Noen mener imidlertid at begrepet først og fremst er knyttet til kvantitative studier, og at det trengs andre kriterier for kvaliteten av kvalitative data. Bruken av validitet som uttrykk for datakvalitet er uansett noe ulik for de to datatypene. I kvalitative studier omtales validitet gjerne som troverdighet. Validiteten er høy hvis man har data som gir troverdig informasjon om det som man har til hensikt å studere.

Typer av validitet

Det er vanlig å skille mellom ulike typer av validitet:

  • Åpenbar validitet er en validitetstype som brukes i både kvalitative og kvantitative studier
  • Definisjonsmessig validitet er særlig relevant for kvantitative studier
  • Indre og ytre validitet brukes spesielt i eksperimentelle studier
  • Kompetansevaliditet, kommunikativ validitet og pragmatisk validitet er vanlige validitetstyper i kvalitative studier.

Åpenbar validitet

Den åpenbare validiteten (face validity) er høy hvis det er intuitivt innlysende (åpenbart) og ukontroversielt blant både forskerne og andre at de innsamlede dataene er gode og treffende for det som skal undersøkes. Hvis hensikten er å undersøke folks holdninger til EU, vil gode intervjudata om nettopp slike holdninger kunne sies å ha høy åpenbar valdidtet.

Definisjonsmessig validitet

Den definisjonsmessige validiteten (definitional validity) dreier seg om samsvaret mellom teoretiske og operasjonelle definisjoner av begreper. Mens den teoretiske definisjonen av et begrep klargjør hva forskeren har til hensikt å undersøke, viser den operasjonelle definisjonen hva som faktisk blir undersøkt. Validiteten er høy hvis det er godt samsvar mellom de to definisjonene. Den teoretiske definisjonen klargjør begrepets meningsinnhold, og den operasjonelle definisjonen viser hvordan begrepet skal måles eller uttrykkes ved empiriske data. En operasjonell definisjon av et begrep utformes gjerne som en variabel eller en indikator. For eksempel kan begrepet ‘rasisme’ defineres teoretisk som ‘diskriminering av bestemte etniske grupper’. En operasjonell definisjon kan være ‘negative eller nedsettende utsagn i sosiale medier om jøder, muslimer eller andre etniske grupper’. Validiteten avhenger av om den operasjonelle definisjonen er dekkende for begrepet slik det er teoretisk definert. Her kunne validiteten bli høyere dersom den operasjonelle definisjonen ble utvidet til å omfatte også andre former for diskriminering, i tillegg til utsagn i sosiale medier.

Man kan skille mellom tre hovedtyper av definisjonsmessig validitet: Innholdsvaliditet, kriterievaliditet og begrepsvalditet.

Innholdsvaliditet

Innholdsvaliditet (content validity) innebærer at den operasjonelle definisjonen er dekkende for hele innholdet i den teoretiske definisjonen av begrepet. Hvis en forsker for eksempel vil undersøke matematikk-kunnskaper i en skoleklasse, vil høy innholdsvaliditet forutsette data basert på hvordan og hvor godt elevene løser oppgaver i matematikk. Data basert på oppgaver som tester skriveferdigheter, har i en slik sammenheng lav innholdsvaliditet.

Kriterievaliditet

Kriterievaliditet (criterion validity) betyr at det er godt samsvar mellom data basert på ulike operasjonelle definisjoner av samme begrep. For eksempel er kriterievaliditeten høy hvis det er godt samsvar mellom data om rasisme basert på diskrimenrende utsagn i sosiale medier og data om rasisme basert på andre former for diskriminering. Det finnes to typer av kriterievaliditet:

  • Samtidig validitet (concurrent validity) bygger på slike sammenlikninger av ulike operasjonelle definisjoner på samme tidspunkt.
  • Prediktiv validitet (predictive validity) baseres på sammenlikning av data fra ulike tidspunkter. Hvis for eksempel data om intelligens på ett tidspunkt samsvarer godt med data om framtidige skoleprestasjoner, har man intelligensdata med høy prediktiv validitet.

Begrepsvaliditet

Begrepsvaliditet (construct validity) tar utgangspunkt i sammenhenger mellom begreper. Hvis man i en empirisk undersøkelse, basert på operasjonelle definisjoner av ulike begreper, finner en sammenheng mellom begrepene som samsvarer med den kjente sammenhengen mellom disse begrepene, har disse dataene høy begrepsvaliditet. Man kan for eksempel studere begrepet ‘politisk interesse’, operasjonelt definert som ‘lesing av politisk innhold i aviser’, og begrepet ‘politisk aktivitet’, operasjonelt definert som ‘medlemskap i et politisk parti’. Fra før er det kjent at det er en positiv sammenheng mellom politisk interesse og politisk aktivitet. Hvis man i en intervjuundersøkelse finner en slik positiv sammenheng mellom de to variablene avislesing og partimedlemskap, har disse intervjudataene høy begrepsvaliditet.

Indre og ytre validitet

I eksperimentelle studier skiller man mellom indre og ytre validitet. Indre validitet (internal validity) betyr at eksperimentet er utført på en forsvarlig måte, slik at slutningen om årsakssammenheng er gyldig under de kontrollerte undersøkelsebetingelsene. Hvis denne årsakssammenhengen ikke bare er gyldig i eksperimentsituasjonen, men kan generaliseres til reelle samfunnsmessige situasjoner, har eksperimentet også høy ytre validitet (external validity).

Kompetansevaliditet

Kompetansevaliditet (competence validity) i kvalitativ forskning dreier seg om forskerens kompetanse for innsamling av kvalitative data på det aktuelle forskningsfeltet. Forskerens kompetanse styrker troverdigheten eller validiteten til de data som samles inn. For eksempel vil kvalitative data om læringsmiljøet i en skoleklasse ha høyere validitet om denne studien gjennomføres av en erfaren skoleforsker med stor innsikt i kvalitativ forskning, enn om studien gjennomføres av en forsker uten slik erfaring og innsikt.

Kommunikativ validitet

Kommunikativ validitet (communicative validity) baseres på forskerens dialog med andre om sin undersøkelse. Den kommunikative validiteten er høy hvis dialogen resulterer i konsensus om at data er gode og treffende for det som skal studeres. Man skiller mellom to typer kommunikativ validitet:

  • Aktørvalidering innebærer at forskeren har en slik dialog med kildene selv, for eksempel aktører som er observert eller respondenter som er intervjuet.
  • Kollegavalidering bygger på dialog med andre forskere.

Pragmatisk validitet

Pragmatisk validitet (pragmatic validity) innebærer at undersøkelsens data og resultater gir et godt grunnlag for bestemte handlinger, for eksempel at en studie av arbeidsmiljøet i en bedrift kan anvendes til forbedring av dette arbeidsmiljøet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Erik Tved

Hei, Har et spørsmål angående validitet av markedsundersøkelser. Dersom man skal gjennomføre en markedsundersøkelser for å teste effekter av en reklamekampanje på (1) merkekjennskap og (2) assosiasjonen "enkelt" til produktet. Gjennom kampanjeperioden kombinerer vi jevn tilstedeværelse med et par topper. Spørsmålet mitt er om den interne/eksterne validiteten av undersøkelsen blir svekket dersom man gjennomfører markedsundersøkelser rett etter disse reklametoppene?

svarte Anne Marit Godal

Om eg forstår deg rett: Ja, vel å merke dersom de tolkar resultata de får rett etter ein topp som uttrykk for effekten av heile kampanjeperioden. Les også denne om reliabiltet: https://snl.no/reliabilitet

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg