monarki der tronfølgen bygger på valg, ikke på arv. I middelalderen var valgkongedømmet en utbredt tronfølgeordning i Europa, vanligvis i faktisk kombinasjon med arvelig suksesjon. Norge var valgkongedømme 1450–1660; i Det tysk-romerske rike ble keiseren valgt av kurfyrstene (valgretten stadfestet 1356, opphevet 1806). Nå blir valgmonarki bare praktisert i Forente arabiske emirater og Malaysia. – Se også tronfølge.