Værmerker er overleverte, ofte lokalt pregede tegn som forteller om hvordan været kan ventes å bli. De fleste værmerker bygger på iakttagelser og erfaring, og siden værforløpet har en tendens til å gjenta seg, og dyr reagerer på meteorologiske forhold menneskene ikke kan registrere, vil mange av disse reglene gi gode varsler. At sauene trekker ned fra fjellet og at toppene «tar hatten på» (dekkes av skyer), tas med rette som varsel om nedbør. Mange værmerker er imidlertid kommet i vanry fordi de blir brukt kritikkløst utenfor de områdene de stammer fra. «Austa glette gir våt hette, vesta klare vil lenge vare» gjelder bare i strøk som er skjermet mot vest og ligger åpent mot øst.

Noen av værmerkene er knyttet til merkedager og har form som faste regler. De er ofte grunnet på erfaring, for eksempel kan det påvises statistisk at værtypen først i januar har en tendens til å vare, slik at merker knyttet til trettende dag jul, ofte vil slå til. Likedan kan varsel om jevndøgnsstormer skyldes at de første høstuvær på våre breddegrader ofte opptrer i måneden for høstjevndøgn. For øvrig er det knyttet atskillig overtro og ønsketenkning til værmerkene, spesielt når det gjelder månefaser, planeter og annet som ikke har noen forbindelse med forholdene i atmosfæren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg