vårsalat

Plantene er snaue og gaffelgreina fra grunnen av. Stenglene er mellom fem og tjue centimeter lange, men er ofte nedliggende. Blomstene er små, med femflika krone som er litt asymmetrisk. Blomstene sitter mellom bladene og i hodeforma kvaster i toppen av stenglene. Krona er hvit eller hvit med blåskjær. Det er ingen nektarspore. Blomstene har tre pollenbærere og tre arr. Frukta er en til to millimeter stor nøtter der begeret sitter igjen på nøttene.

Vårsalat finnes på grusstrender og tangvoller langs kysten fra Hvaler til Karmøy, men i Oslofjorden kun inn til Frogn. I tillegg er vårsalat funnet som ugras i åkrer og ruderatmark utenfor dette området, for eksempel i Oslo, Bergen og Oppdal.

Vårsalat finnes i Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.

Vårsalat og andre nærstående arter i slekta, Valerianella, brukes som salatplante og kalles da oftest feltsalat. Den dyrka formen har små, runde, mørkegrønne og saftige blader i rosett på en tynn stilk. Smaken er mild.

Vårsalatslekta regnes nå til kaprifolfamilien etter nyere undersøkelser med genetiske metoder. Tidligere ble denne slekta, og den meget artsrike vendelrotslekta samt noen slekter til, plassert i en egen familie, vendelrotfamilien.

• kaprifolfamilien
• vendelrotfamilien
• vendelrot