betegnelse på den opprydding i offentlig tjeneste som ble iverksatt etter frigjøringen 1945. Hovedreglene gikk ut på at den som var ansatt i offentlig stilling under den tyske okkupasjon, ikke kunne fortsette i stillingen med mindre ansettelsen ble godkjent av den lovlige ansettelsesmyndighet. Offentlig tjenestemann som var ansatt før okkupasjonen, skulle suspenderes dersom det var skjellig grunn til å tro at han hadde gjort seg skyldig i landssvik eller ellers var uverdig til å fortsette i stillingen.
Innenfor statstjenesten ble i alt 1409 førkrigsansatte (3,6 %) suspendert, og av tjenestemenn ansatt under okkupasjonen fikk 4081 (21 %) ikke sin ansettelse godkjent.