fravikelse

Hovedregelen om at tvangsfullbyrdelse krever et særlig grunnlag (tvangsgrunnlag) gjelder også for fravikelse. Det kan være et alminnelig tvangsgrunnlag der de viktigste eksempler er en dom eller kjennelse av en norsk domstol, et rettsforlik eller en voldgiftsdom. I slike tilfeller er det allerede rettskraftig fastslått at vedkommende plikter å flytte og fravikelsen gjennomføres av namsfogden etter en summarisk rettergang. Som hovedregel kan man ikke komme med innvendinger mot et alminnelig tvangsgrunnlag – det skal uten videre legges til grunn.

Langt viktigere i praksis er de særlige tvangsgrunnlag for fravikelse i husleieforhold som finnes i tvangsloven § 13-2:

• Skriftlig leieavtale der leieren har vedtatt fravikelse ved manglende leiebetaling.
• Skriftlig leieavtale der leieren har vedtatt fravikelse når leietiden er ute
• Oppsigelse av leieavtale der leieren enten ikke har protestert eller tapt en oppsigelsessak.
• Heving av leieavtale når det er åpenbart at leiers mislighold gir hevningsrett.

Krav om fravikelse etter de to første punkter settes frem for namsfogden, mens krav etter de to siste fremmes for tingretten (tidligere namsretten). I alle disse tilfeller må namsmyndighetene ta stilling til om leieretten er misligholdt på en slik måte som loven krever, det vil si at leieren har rett til å få prøvet de innsigelser han måtte ha. Namsfogdens avgjørelse kan ankes inn for tingretten og tingrettens kjennelser kan ankes til lagmannsretten.

I tillegg til disse fire særlige tvangsgrunnlag som bare gjelder i husleieforhold, har vi andre viktige lovregler som gir rett til å kreve fravikelse fra boliger:

• I andre besittelsesforhold enn husleie der det er åpenbart at besitteren ikke har rett til å disponere leiligheten (tvangsloven § 13-2).
• I borettslag og boligsameier hvis brukeren ødelegger eller forringer eiendommen eller hvis hans oppførsel er til alvorlig plage eller sjenanse for de øvrige (lov om borettslag § 5-23 og lov om eierseksjoner § 39).

I disse tilfeller skal også kravet settes frem for tingretten som må ta stilling til alle innsigelser brukeren måtte ha mot kravet og grunnlaget for det.

• husleie