det å ikke komme som avtalt.
Sivile saker
Er det opplyst eller sannsynlig at en part som uteblir fra et rettsmøte har gyldig forfall, skal saken som hovedregel utsettes. Dersom dette ikke er tilfelle, kan motparten under visse vilkår kreve uteblivelsesdom. Er det saksøkeren som uteblir, skal en slik dom gå ut på å frifinne saksøkte. Uteblir saksøkte, skal retten legge saksøkerens fremstilling av sakens sammenheng til grunn for dommen «for så vidt den er meddelt saksøkte og ikke strider mot vitterlige kjensgjerninger». Uteblivelsesdom kan bare avsies dersom den uteblitte part har fri rådighet over sakens gjenstand; det kan således f.eks. ikke avsies uteblivelsesdom i saker om farskap til barn som er født utenfor ekteskap. Når uteblivelsesdom er avsagt, kan den uteblitte part under visse vilkår kreve oppfriskning. Dommen kan også påankes, men bare pga. feil i rettsanvendelsen eller i saksbehandlingen.
Straffesaker
Hovedregelen er at en straffesak bare kan bli pådømt såfremt tiltalte møter, men det er gjort flere praktisk viktige unntagelser fra denne regel. I sak hvor påtalemyndigheten ikke vil påstå idømt fengsel i mer enn ett år, kan forhandlingen fremmes selv om tiltalte uteblir når retten ikke finner hans nærvær nødvendig for sakens opplysning og det ikke er opplyst eller sannsynlig at han har lovlig forfall. Retten har myndighet til å la tiltalte hente til rettsmøtet dersom tiltalte tross lovlig stevning ikke møter og ikke har gyldig forfall.