uteblivelse

Etter at tvisteloven av 17. juni 2005 trådte i kraft 1. januar 2008, brukes termen fravær (møtefravær) i sivilprosessen for å beskrive at en part uteblir fra et rettsmøte for sluttbehandling av saken. I andre rettsmøter er det nok at prosessfullmektigen møter, med mindre retten pålegger parten å møte personlig.

Fravær omfatter også det at parten ikke overholder fristen for betaling av rettsgebyr, sikkerhetsstillelse, skriftlig tilsvar, anke, oppfriskning, eller første innlegg i en skriftlig ankesak. Retten kan bestemme at det vil bety fravær i saken om en parten ikke overholder en frist for en prosesshandling, dersom prosesshandlingen er av vesentlig betydning for motparten eller nødvendig for at saksbehandlingen skal være forsvarlig (jf. tvisteloven paragraf 16-7 og 16-8).

Dersom saksøker har fravær i saken, skal retten avvise saken. Dersom saksøkte har fravær, ska retten avgjøre saken ved fraværsdom, forutsatt at retten kan gi saksøkte medhold fullt ut eller i det vesentlige, og partenes rådighet saken ikke er begrenset. Fraværsdom erstattet det tidligere begrepet uteblivelsesdom.

Hovedregelen er at en straffesak bare kan bli pådømt såfremt tiltalte møter, men det er gjort flere praktisk viktige unntagelser fra denne regelen. I en sak hvor påtalemyndigheten ikke vil påstå idømt fengsel i mer enn ett år, kan forhandlingen fremmes selv om tiltalte uteblir når retten ikke finner hans/hennes nærvær nødvendig for sakens opplysning og det ikke er opplyst eller sannsynlig at han/hun har lovlig forfall. Retten har myndighet til å la tiltalte hente til rettsmøtet dersom tiltalte tross lovlig stevning ikke møter og ikke har gyldig forfall.

• jus
• prosess
• fravær – prosessrett