Terje Tverdal.
Sverre Bredal - et navn og en mann i Hardanger..
- Av Terje Tverdal

Jeg har bodd på Egne Hjem i Odda siden 1976 og begynner etter hvert å kunne litt Odda-historie. Navnet "Sverre Bredal" dukket tilfeldig opp i ulike skjøtesammenhenger, men det sa meg svært lite. Mannen er nevnt i Kolltveitbøkene fra 1967, men man finner ikke særlig utdyping. Arne Tokheim har derimot avklart en del rundt Bredal i heftet "Egne Hjem Odda", utgitt av NVIM i 1999.

Eiendommen Reinena 27, gnr 33, bnr 20+22. hvor den såkalte direktørboligen står oppført, dukker opp i Panteregisteret for Hardanger og Voss sorenskriverembede, bind II.A.a.8b, side 444 med følgende lille digresjon:

Skjøte fra Samson L. Tokheim til Sverre Bredal på parcell for kr 4000,- og ellers på forskjellige betingelser, tinglyst 17.2.1917 som bruk nr 15 tilhørende gårdsnummer 33.. Videre skylddeling avholdt den 30.11.1921, tinglyst 7.1.1922 hvorved er fradelt en parcell bnr 22 Midtgard med skyld 1 øre".

Videre finner vi:
Skylddeling tinglyst 26. juni 1920 hvorved er fraskilt en parcell, bnr 20 "Midtgard".
Selger Olav Larsson Tokheim, eier av bnr 1. Skjøte fra Olav L.Tokheim til Bergens Privatbank, tinglyst 24.7.1920.

Bergen Privatbank, filial Odda, blir eier av brukene 20 og 22 "Midtgard". Her bygges "Direktørboligen" som DnZ etter hvert overtar.

Sverre Bredal blir eier av gnr 33, bruk nr 15 benevnt "Eikhaug". Her bygges "Ravn-huset" i Odda (eier i 2008: Nils Oddvar Kvalvik).

Der finnes ingen Bredal i lokalsamfunnet i vår tid. Hvem er så denne Sverre Bredal som har kjøpt grunn på Tokheim tidlig på 1900-tallet? Undersøkelsen ga meg ny forståelse for en tid med brytninger og sterk ekspansjon i Odda.

Sverre Bredal er født i Bergen den 26. april 1876.
Hva i all verden førte ham til Hardanger?

Historien tar til:
Vi må faktisk tilbake til Odda i gammel tid, til året 1741, dato 6. juli - hvor kjøpmann Peter Duberg dukker opp i Odda og blir eier av det såkalte Kremargardsbruket. Duberg var kjøpmann i Bergen. Selger av Kremargarden (som også var et gjestgiveri i Odda) var fallitt-erklærte Broder Johansen Møller. Duberg overtok i realiteten et konkursbo.

Peter Duberg og kona Gjertrud (f. Brun) hadde en sønn og en datter. Datteren Ellen Marie Duberg, født i 1724, giftet seg i 1745 med Johannes Olson Aga, og de fikk skjøte på Kremargarden den 10.12.1745. Paret var svært barnerikt. En av sønnene fikk navnet
Jørgen (f. 1765). Der var ingen Kremargard å overta, ettersom denne allerede var skjøtt over til ny eier i 1766 (til Knut Larsson Eidnes).

Jørgen hadde forretningssansen i blodet, han reiste til Bergen hvor jo bestefaren Peter Duberg kom fra, og prøvde seg som handelskar. Den 2.12.1788 fikk han løst såkalt borgerbrev av Bergen by, og kalte seg Jørgen Johannessen.

Kjentfolk vil vite at der finnes en bygning i Bergen som kalles "Muren". Det er et byportlignende, lite murhus som danner inngangen til Ytre Strandgaten eller "gågaten" og hvor folk den dag i dag kan kjøpe seg bakervarer i den ene enden og gummistøvler og regntøy i den andre. Muren, eller Murhvelvingen, eller den Rosenkrantzke muur (Østre Muralmenning 23) ble bygget av lensherre Erik Rosenkrantz i 1562. Man brukte stein fra ruinene til Munkeliv kloster på Nordnes (et kloster som jo har sterke linjer til Indre Hardanger hvor klosteret var stor eiendomsbesitter).

Jørgen fra Odda giftet seg den 16.12. 1816 med Berta Marie Johansen (født i Bergen i 1792), øyensynlig datter av en som allerede drev virksomhet i murgården. Det har vært vanskelig å spore denne Berta Maries herkomst. Men i kirkebøkene er hun innført som "født i rode 10, hus 13", som i dag er Østre Muralmenning 23, Bergen. Parets tre barn har samme fødesteds-adresse (Muren).

Berta Marie Johansen var ikke mer enn 24 år da hun giftet seg med Jørgen. I kirkebøkene oppgis Jørgen å være enkemann da han inngikk ekteskap. Han var først gift med Catrine Høyerup, og i det ekteskapet forekommer der en sønn Gjert (folketellingen i år 1800). Gjert er muligens Catrine Høyerups barn fra før hun ble gift med Jørgen.

Jørgen Johannesen (Aga) tok inn frukt og grønnsaker fra Hardanger og bygget seg godt opp som kremmer i Bergen. Ved folketellingen i 1800 blir han titulert som "høcker" hvilket betyr en som handler med matvarer. På folkemunne gikk han under navnet "Johannes i Muren" (altså ikke fornavnet Jørgen). Han drev tydeligvis forretningen fra sin kones bolighus, hvilket får en til å tro at Berta Maries foreldre har hatt forretningsvirksomhet i "Muren". Det har ikke væt mulig å fastslå damens herkomst. Ekteparet fikk to døtre og en sønn:

- Elen Maria (f.22. juli 1818)
- Johanne Cathrine (f. 20. april 1821)
- Jørgen (f.6.april 1831)

Elen Maria gifter seg den 5. juli i 1839 med kjøpmann Erich Johan Erichsen
(født 16. januar 1818 i Bergen). Erich Johans tittel i Kirkeboken er "skipperborger".

Hans far var Colbein Erichsen, og hans mor het Elen Marie Johannesdatter (det ekteskapet ble inngått i Bergen den 6. januar 1808). Colbeins yrkestittel var "jagtskipper".

Denne Marie Johannesdatter ser ut til å ha vært tjenestepike i huset til Jørgen og Bertha Marie.

For ikke å miste oversikten her:
Jørgen og Berta Marie har altså en tjenestepike i huset. Hun heter til forveksling med parets datter også Elen Marie. Tjenestepiken ser ut til å ha giftet seg med Colbein Erichsen. Colbein og "tjeneste-Elen" får så sønnen Erich Johan, som altså gifter seg med eldste datter fra morens arbeids-hjem, Elen Maria (datter av Jørgen og Berta).

Så dukker Bredal-navnet opp:
Fra ekteskapet mellom Elen Maria og Erich Johan Erichsen kommer der en datter, Coba Marie Eriksen (hun mister -c-'en i den videre beskrivelsen).Coba er født den 14. februar i 1842. Hun gifter seg med Jan Svane Bredal (f.15. juni 1845) den 26. september i 1867.

Jan og Coba Bredal i Muren i Bergen blir foreldre til Sverre Bredal i 1876
Sverre Bredal's oldefar på morssiden er altså den driftige Jørgen Johannessen Aga fra Odda.

Hvor dukker så Bredals-slekten opp fra?
Vår lille slektsgranskning starter ved at Niels Bredahl kom fra Kristiansand og etablerte seg i Bergen i 1762 som tobbaksfabrikkant. Han må ha vært i moden alder da han kom til Bergen, i og med at han hadde voksne barn.
Det er naturlig å tro at slekten henspeiler på dansk herkomst.,

Neste slektsledd dannes av sønnen Hans Lund Bredahl. Han kom til like med sin far Niels Bredal fra Kristiansand til Bergen. Han ble borger av Bergen by i 1765 og gikk inn i farens tobakksfabrikk i tillegg til at han tituleres som kjøpmann..
Hans Lund Bredahl giftet seg med Engel Svane den 16. juni 1777, datter av Jan Svane og Dorthe von Rechen.

Om Hans Lund Bredahl finner vi en interessant klargjøring i Bergen Bys Historie, bind II, side 723: Hans Bredahl ble valgt inn som en av de såkalte "18-mennenene" i Bergen, etterfølgere av de "eligerte menn", et av de tre maktsentrene i byen midt på 1800-tallet.

Hans og Engel fikk sønnen Jan Svane Bredahl (oppkalt etter sin bestefar på morssiden).
Han er født den 12.10.1788 i Bergen. Jan Svane giftet seg med Karen Brunchorst, datter av skipper David Brunchorst (engelsk/skotsk herkomst) og Karen Margareta Ross (ditto utlending?). Jane Svane Bredahl titulerer seg som skipper og skipsbyggemester, og har antakelig valgt å slippe taket i faren og bestefarens tobakksaktiviteter til fordel for den fremtid hans svigerfar kunne by ham innen skipsbygging.

Slekten føres videre ved at Jan og Karen får sønnen Hans Lund Bredahl, født den 6.12.1822 i Bergen. Her forsvinner Svane-navnet for en stund og Kristiansands-begrepet Lund kommer tilbake som mellomnavn. Muligens til en smule ære for hans hustru, som han hentet opp fra Kristiansand og giftet seg med den 1.12.1943. Hans 26-årige brud har også aner fra Danmark. Hun heter Elvine Conradine Hede og er født i Kristiansand i 1817.

Hans har ingen intensjoner om å bli verken skipsbygger eller tobakksfabrikant; han utdanner seg som baker og blir eier av egen bedrift i Bergen. Livets krets går videre. Ekteparets neste bidrag på slektstreet heter Jan Svane Bredal. Her gjeninnføres Svane-navnet, samtidig som h'en i Bredahl forsvinner. Jan Svane Bredal er født den 15. juni 1845 i Bergen. Han går inn i sin fars forretning og blir bakermester. Han treffer sin tilkomne i Bergen, og gifter seg den 26.9.1867 med Coba Marie Erichsen. Coba var noen år eldre enn Jan, hun er født den 14.2.1842. Jan Svane Bredal flytter sin del av bakerivirksomheten til "Muren" hvor han får plass i kraft av fru Coba's tilhørighet til bygget. Frukt og grønt fra Hardanger må øyensynlig vike for bakertradisjoner.

Vi begynner å nærme oss "moderne tider".
Jan Svane Bredal og Coba fikk tre barn:
Hansine Marie f. 12.11.1868
Margit f. 22.01.1871
Ragna f. 28.11.1874
Sverre Bredal f. 26.09.1876

 

Så mye om "vår" Sverre Bredals bakenforliggende slekt. Morssiden fra Hardanger; farssiden fra Sørlandet.
ooooooo

Sverre Bredal og Odda
Hva i all verden fører så 20-åringen Sverre Bredal til Odda, til forretningsvirksomhet og til oppkjøp av grunn på Tokheim?

Vi må finne en ny tråd i veven, for det er ikke nysgjerrigheten på oldefarens aner som bringer unggutten inn til Hardanger.

Den landskjente fotografen fra Odda, Knud Knudsen - er runnet av den samme Kremarslekta som Jørgen. Om fotograf K. Knudsen vet vi omtrent alt. Han var født den 3.1.1832 og ble sendt til Bergen i ung alder for å gå på skole. Hvor skulle gutten bo? Jo, der var rom til leie i Muren i Bergen. Odda-kremmeren Jørgen og hans ektefelle Bertha Marie var død for flere år tilbake. Deres datter Elen Maria og Erich Johan Erichsen var begynt å trekke på årene.

Unge Knud trådte til. Coba og Jan Svane Bredal hadde startet sin bakervirksomhet rundt 1865. Knud ble antakelig en slags filleonkel til Cobas sønn Sverre, født i 1876.
Knud Knudsen åpnet for øvrig sitt fotograf-atelier i 1864 i barberers Langes eiendom i Strandgaten, bare noen få hundre meter fra den før omtalte "Muren".
Som kjent var Knud Knudsen eier av gårdsbruk på Tokheim med planteskole og stor aktivitet, og i sommerhalvåret hvor han var en skapende kraft i Odda, berettes der om mye besøk fra venner og kjente fra Bergen. KK kalte for øvrig opp en ny eplesort etter sin gamle Bergens-vertinne (Coba-eplet).

Både Jan og Coba Bredal var gjester på Tokheim, det samme var selvsagt unge Sverre som begynte å bli finansielt oppegående i kraft av kremmervirksomhet og agenturer i handelsbyen Bergen.

Her må en ny tråd veves inn:
Entreprenørbrødrene Knut og Vigleik Svåsand drev stort i Odda tidlig på 1900-tallet.
Knut og Vigleik er sønner av Elen Maria og Guttorm Sandven. Elen Maria er søster av omtalte fotograf Knud Knudsen. KK er onkelen til Svåsandbrødrene, og bindeleddet mot Bergen

Vigleik Svåsand skriver i et notat (utlånt meg av Elen Svåsand på egne Hjem): Min onkel Knud Knudsen bodde i 1906 i Muren i Bergen. Han var behjelpelig med mangt. Min bror Knut og jeg gikk i snekkerlære i Bergen. Onkel Knud bidro både med penger og kontakter. Sverre Bredal var aktiv på mange områder og fattet interesse for den sterke utbyggingen som fant sted i Odda på begynnelsen av 1900-tallet.

Under flere besøk i Odda, faktisk helt fra Sverre Bredals guttedager, og senere i samtaler med lærlingeguttene Knut og Vigleik Svåsand, ble det klart at der var penger å hente i lokalsamfunnet i Hardanger. Den ugifte, driftige Bergens-karen beslutter seg for å bosette seg i Hardanger. Han hadde av alle mulige ting tjenestegjort på engelsk side under
den 2. boerkrigen (1899 - 1902) i Transvaal/Oranjestaten /Sør-Afrika. Han kom såret hjem i 1901, skutt i hoften, og han bar resten av livet en påminnelse i form av en litt haltende gange.

Under de mange ungdomsbesøkene i Odda hadde han lært folket å kjenne; han hadde endatil fått mer enn et godt øye til en ungjente fra Sekse. Utflyttingen skjedde vinteren 1910/1911. Han tok med seg ulike agenturavtaler (deriblant et agentur for gjær som synes å ha vært videreført av Wilhelm Ravn helt inntil på 1950-tallet). Men han begynte snart å interessere seg for oppkjøp av grunn og husbygging. I 1911 fikk Sverre Bredal kjøpe tomteland ute i Eitrheimsveien, i 1912 kjøper han mer. Han overtar grunn på Banhammar (inkludert både hest og transportløyve). I 1913 overtar Bredal tomteland på egne Hjem, og i oktober 1914 dukker byggeselskapet A/S Odda Egne Hjem opp. Bredal var også aktiv i Odda Eiendomskompani som sto for utparsellering av tomter på Egne Hjem. Man tør anta at han har vært medeier også her. Alle disse forholdene omtaler Arne Tokheim utførlig i heftet om "Egne Hjem".

Agenturforretningene driver Bredal i et visst samarbeid med sin bergensvenn Vilhelm Ravn, som allerede var kommet til Odda og var ansatt som kasserer ved Odda Smelteverk. Det var naturlig at havneaktiviteter og skipsforsyninger ble en del av virksomheten "Bredal&Ravn"
I ulik korrespondanse som er funnet etter Sverre Bredal, bærer han også tittelen dampskipsekspeditør.

Men kjøp og salg av eiendommer samt byggevirksomhet er det som opptar unge Bredal mest. Sammen med Knut og Vigleik Svåsand (Tokheim trelastforretning A/S) finansierte og oppførte han en rekke hus på Tokheim/Egne hjem, pluss den såkalte Vinkelgården (Bækkenhuset i Gågata) samt Motippen 1-5. Bredal drev agenturforretningen sin fra Vinkelgården. Til eget bruk fikk Sverre Bredal oppført praktvillaen i Eitrheimsveien 139. Sverre Bredal fikk sin gode venn, arkitekt Ole Landmark i Bergen til tegne huset, og det ble oppført i 1917. På den samme parsellen som han kjøpte fra Samson L. Tokheim vinteren 1917, omtalt innledningsvis. Byggmester var selvsagt Knut Svåsand. I moderne tid har faktisk sønn til Knut Svåsand, Ivar Svåsand hatt fast tilsyn med huset (Ivar Svåsand overtok eierskapet til Tokheim Trelast A/S - i dag driftet av 3.generasjon Svåsand: Knut Svåsand.)

En travel mann som Sverre Bredal hadde ikke tid til å gifte seg. Av brev og papirer som ble funnet i Vinkelgårens kjeller under en opprydning, fremgår det at den unge forretningsmannen hadde både dametekke, og trolovede i Bergen. Han formanes av en kusine i Bergen om å "legge av seg sine peppersvenn-manerer og komme trygt i havn i ekteskapets fold". En ung kvinnes navn i Bergen nevnes. Det kan virke som at forholdet som unge Bredal hadde til jenten fra Sekse var ukjent for familien i Bergen. Hardanger-jenten het Torbjørg Sekse, datter av gårdbruker Sjur Baardson Tveit (f.1861) og Torbjørg Larsdatter (f 1860). Eldste datteren, Torbjørg, er født 1889. I en alder av 21 år blir hun gravid med Sverre Bredal. Sønnen Sigurd Bredal blir født i 1912.

Spanskesyken satte en stopper for Sverre Bredals liv og virke. I Europa døde 2,8 millioner mennesker, i Norge omkom 7308 personer. Sverre Bredal var en av disse. Men før han døde, sikret han sin Torbjørg jordisk trygghet, ved å gifte seg med henne. Det skjedde den 8.3.1919, på klokkerkontoret i Odda kirke. Torbjørg hadde da vært hans husholderske i tiden etter at sønnen Sigurd ble født. Paret ble viet av sogneprest Olafsen. Forlovere var F.W. Bruce og Olaf. Kvam. Kvam var lege i Odda og sterk pådriver til at Odda sjukehus ble bygget.
Ingeniør Bruce var dr. Albert Peterssons nære venn og en av nøkkelpersonene i Odda Smelteverks historie.

I Kirkeboken er der inntatt at "brudgommen var dødssjuk".
Torbjørg var altså ingen ubemidlet enke. Sverre Bredal døde 24 dager etter vielsen - den
1. april 1919. Han rakk ikke å bli 43 år gammel.

Søk i gravferdsprotokoller i Odda ga ikke noe svar på hvor Sverre Bredals jordiske levninger ble av. Det var følgelig nærliggende igjen å snu seg mot Bergen. Kanskje familien hadde tatt mannen tilbake - til tross for nylig inngått ekteskap i Odda. Jo, ganske riktig. På henvendelse til Statsarkivet i Bergen opplyses det følgende:
Sverre Bredal, død 1.april 1919 i Odda, ble "brent i Bergen" den 8. april 1919."Brent i Bergen var et begrep for kremering av smittsomme spanskesykeofre.
Man viser ellers til databasen til Bergen kirkelige fellesråd. I denne databasen finner vi at kremasjonen skal ha funnet sted i det nyåpnede Solheim krematorium, journalført som nr 19.0031 (kremasjon nr 31 i år 1919). Urnen ble satt ned i familiegrav nr MØ.H00.05.01. Graven er senere slettet.

Hvor går så historien videre?
Torbjørg kvitter seg med praktvillaen, omtalt som Bredalshuset på egne Hjem. Hvem kjøper? Jo, den nylig avdøde ektefellens kompanjong Vilhelm Ravn. Prisen er kr 45 000,- og tinglysning finner sted den11.6.1919. Vilhelm Ravn blir også ene-eier av agentur- og skipsmeglerforetaket.

Torbjørg flytter tilbake til Sekse. Hun har med seg tegningen av Bredalshuset i Odda og oppfører en mindre kopi av dette. Torbjørg døde i 1953. Kopivillaen av Bredalshuset på Sekse har skiftet eier flere ganger opp gjennom tidene.

Sverre og Torbjørgs sønn Sigurd (Sverreson) Bredal blir altså født utenfor ekteskap i 1911. Han gifter seg i 1935 med Aase Engen fra Aurskog. Sigurd Bredal får skjøte på en parsell fra sin bestefar Sjur Bårdson Tveit den 17.2.1932, for kr 6000,- og kår for gamlebesten. Han bygger seg hus i Hardanger. Men Sigurd Bredal dør allerede i 1951, kapt 41 år gammel, og enken Aase skjøter eiendommen over til Trygve Sekse samme året og forlater Hardanger. Med på lasset blir også gamle fru Torbjørg, som så dør den 4.12.1953 og blir begravet på Statsberg kirkegård på Strømmen ved Lillestrøm

Mens jeg arbeidet med disse tingene ut over sensommeren 2007, slo det meg at en enkel sak kunne jo være å søke på navnet Sverre Bredal i telefonkatalogen. Vi har gode tradisjoner for å kalle oss opp etter hverandre i Norge.. Lite ante jeg at jeg skulle få fast fisk på første kast.

Jeg fant vitterlig to personer ved navn Sverre Bredal. Den første var bosatt på Lillestrøm og jeg ringte mannen en kveld. Om han hadde noen slektslinjer mot Bergen eller Hardanger?
Det ble merkelig stille i den andre enden, inntil mannen sa:

Jeg er oppkalt etter min bestefar som var fra Bergen. Han døde ung; jeg vet lite om ham, men han drev visstnok som skipsmegler inne i Odda. Familien omtaler ham som en krøsus.

Far min, som het Sigurd Bredal, giftet seg med Aase. De hadde et småbruk på Sekse i Hardangerfjorden. Jeg har vært der for ca ti år tilbake for å finne ut litt mer om min slekt, men der var lite nytt å finne. Jeg fikk se huset min far og mor eide. Far min døde da jeg var fem år gammel, så jeg har ikke mye å gå på.
Dette førte meg videre til en enda mer moderne tid; nemlig til etterkommerne etter Sverre Bredals sønn: Sigurd Bredal.

I april 2008 fikk jeg en telefon fra Strømmen utenfor Oslo. Det var nålevende Sverre Bredals søster, Aud, som kunne fortelle at familien hadde hatt meg i tankene etter min omtalte telefonsamtale med Sverre junior. Man hadde funnet frem og kopiert opp en del bilder, om jeg var interessert? Så ble det et kort stopp på Strømmen en formiddag, med kaffe og kransekake.
Jeg kunne sluttføre slektshistorien, og familien Bredal fikk åpnet linjene bakover forbi bestefar Sverre.

Sverre (senior) Bredal og Torbjørg fra Sekse fikk altså en sønn sammen:

Sigurd Bredal født i Odda den 15.5.1912, død på Sekse 10.2.1949
Sigurd giftet deg i 1935 med Aase Engen (født i Aurskog den 23.3.1913, død på Strømmen den 25.9.2001).

Ekteparet får fire barn:

- Aud Bredal *03.10.1935
- Signe *26.03.1939 død ugift
- Sverre Bredal *22.09.1944
- Eldbjørg Bredal *06.10.1946

Alle fire barna er faktisk født i Hardanger. Aud skulle egentlig døpes Coba etter sin bestemor, men presten i Ullensvang sa nei. Det fantet allerede et eple i Hardanger som het Coba (etter Knud Knudsen); det fikk være nok. Så ble det Aud.

Der finnes naturlig nok et sett etterkommere etter Aud, Sverre og Eldbjørg.
Men dette er moderne tid og hører ikke til i denne historien.

ooo ooo ooo

I NVIM's arkiver i Tyssedal ligger et par brune pappesker. De inneholder diverse underholdende skrifter og bilag fra Sverre Bredals virksomhet i Odda. Alt fra hvem som skulle ha juleblomster, til dypsindig korrespondanse om eiendomsavståelse og skipsanløp. Men der ligger også en bunke private brev som forteller litt om kjærligheten mellom Sverre fra Bergen og Torbjørg fra Sekse. De er lukket for allmennheten, og venter på at barnebarna eller oldebarna fra Østlandet skal komme tilbake til Hardanger og gjøre seg kjent med Sverre Bredals gjøren og laden i Odda for snart 100 år siden. Arkivmaterialet danner grunnlaget for Arne Tokheims kildemateriale om heftet "Egne Hjem" pluss at jeg har høstet fra de samme arkivboksene (funnet i Vinklegården etter en kjelleropprydning på 80-tallet).

Notatet er satt sammen over tid og kan sikkert være gjenstand for kritisk vurdering av data og årstall. Jeg er takknemlig for korreksjoner som kan sikre riktigheten av innholdet.

Kilder:
- Arne Tokheim ( muntlig, samt stoff fra heftet Egne Hjem 1999).
- Elen Svåsand (muntlig)
- Vigleik Svåsand (privat familienotat)
- Fam. Bredal, Strømmen (muntlig)
- NVIM ved Brita Jordal (arkivmateriale)
- Kolltveitbøkene fra 1967
- Panteregisteret for Hardanger og Voss sorenskriverembede, bind II.A
- Statsarkivet i Bergen, databasen til Bergen kikrelige fellesråd
- Bergen By's historie, bind II.
- Digitalarkivet 2004, vesjo 180399
- Arkitekttegninger for eiendommene „Eikhaug" og Midtgard"

Spesiell takk til:
- Yngve Nedrebø, Statsarkivar, Statsarkivet i Bergen
- Harald Erichsen, Indre Arna (digitalarkivarbeidet)
- Arne Tokheim (korrektur og kommentarer)

 

Odda, sommeren 2008
Terje Tverdal
91176511

.