Uran antas å utgjøre 2,4·10−4 vektprosent av jordskorpen. Det finnes utbredt i små mengder i mange bergarter og sedimenter. Det viktigste uranmineralet er uraninitt (bekblende) med sammensetning mellom UO2 og U3O8. Andre uranmineraler er carnotitt, K2(UO2)2(VO4)2·nH2O (n = 1, 2, 3), silikatet coffinitt, U(SiO4)1–x(OH)4x, fosfatene autunitt, Ca(UO2)2(PO4)2·nH2O (n = 10–12), og torbernitt, Cu(UO2)2(PO4)2·nH2O (n = 10–12).
I alt kjenner man til over 250 forskjellige uranmineraler, men mindre enn ti av disse er av økonomisk betydning. Visse skifere, gull- og fosfatforekomster inneholder også små mengder (opp til én vektprosent) uran. Uranholdig skifer med opp til 200 gram per tonn finnes blant annet i Sverige og Norge. De mektigste beholdningene av uranmineraler er i USA, Canada, Australia, Sør-Afrika, Namibia og Sverige. Havvann inneholder i gjennomsnitt 1,3 milligram uran per tonn. I levende organismer varierer uraninnholdet fra 10−4 til 10−9 vektprosent.
Uran, som er det tyngste grunnstoffet i terrestrisk materiale, forekommer hyppigere enn mange lettere grunnstoffer som kvikksølv, antimon, sølv og kadmium, og i samme grad som molybden og arsen. Man er ikke helt sikker på årsaken til dette, men det har blitt antydet at en opprinnelig skapelse («primordial creation») i form av big bang, eventuelt en supernovaeksplosjon, har fremstilt transuraner og/eller supertunge grunnstoffer. Disse har korte levetider og vil derfor ha desintegrert ned til uran.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.