ordning for felles utnyttelse av en petroleumsforekomst som dekker mer enn én utvinningstillatelse – petroleumsvirksomhet, f.eks. på grensen mellom to lands kontinentalsokkel.
Etter petroleumsloven § 4-7 om samordnet petroleumsvirksomhet skal partene i en unitiseringssituasjon søke å inngå avtale om felles utnyttelse, som skal fremlegges for Olje- og energidepartementet for godkjennelse. Dersom enighet ikke oppnås, kan departementet fastsette innholdet av ordningen, eller mer praktisk, løsningen for de forhold partene ikke lyktes å enes om.
Unitiseringsavtalen omfatter gjerne teknisk samarbeid om utbyggingsmåte, drift og fordeling av eierandeler, utgifter og inntekter. Mange store petroleumsfelt på norsk kontinentalsokkel er unitisert, som Statfjord, Troll – petroleumsfelt, Oseberg – petroleumsfelt, Åsgard – petroleumsfelt og Ormen Lange – petroleumsfelt. For Statfjord, Frigg og Murchison, som krysser midtlinjen mot Storbritannias kontinentalsokkel, er det også inngått Folkerettslig bindende traktat mellom Norge og Storbritannia.
De fleste unitiseringsavtaler inneholder bestemmelser om redeterminering, dvs. at eierandelene kan bli justert som følge av ny kunnskap om fordelingen av den aktuelle petroleumsforekomsten mellom blokkene som tilhører de ulike rettighetshavergruppene.