undervannsrugby

Ballen er fylt med saltvann og har en synkehastighet på cirka én meter per sekund, en omkrets på cirka 53 cm for menn og cirka 50 cm for kvinner. Spilleområdet er 12–18 m langt, 8–12 m bredt og 3,5–5 m dypt med en målkurv (diameter cirka 40 cm) i hver ende på bassengbunnen.

Hensikten er å score poeng ved å plassere ballen i motstanderens kurv. Hvert lag har seks spillere i vannet om gangen, i tillegg fem innbyttere og fire reserver. Spillerne bytter kontinuerlig og benytter (foruten badedrakt) svømmemaske, snorkel, svømmeføtter og henholdsvis hvite og blå badehetter med ørebeskyttere. Spilletiden 2 × 15 minutter effektivt, kampene dømmes av to dommere i vannet og én på bassengkanten. Ved regelbrudd, blant annet å holde i en motspillers utstyr eller badedrakt, sparke eller slå, eller holde en spiller som ikke har ballen, dømmes friball i overflaten eller straffe. Ved straffe har spilleren inntil 45 s til å score mens en motspiller forsvarer målet. Spillere kan også utvises.

Undervannsrugby oppstod i Tyskland i 1960-årene og kom til Norden i 1970-årene. Spillet ble i 1978 offisielt anerkjent av Det internasjonale dykkeforbundet (CMAS) med EM fra samme år og VM fra 1980.

I Norge er undervannsrugby organisert i Norges Dykkeforbund, som arrangerer NM for begge kjønn. Det norske kvinnelandslaget vant VM i 1995 og EM i 2005. I VM 2011 vant både det norske herrelandslaget og kvinnelandslaget gull. I VM 2015 vant herrene gull og kvinnene sølv, mens i VM 2019 vant kvinnene gull og herrene sølv.

• svømmesport
• vannpolo