typologi – psykologi

Læren om mennesketyper. Til grunn for typologien ligger en antagelse om at mennesker personlighetsmessig (og til dels også når det gjelder fysiske egenskaper) kan klassifiseres i et begrenset antall kategorier eller beskrives ut fra sin likhet med visse oppstilte mønstre (grunntyper). Det forutsettes også at personene innenfor samme gruppe har flere viktige trekk felles. Forsøk på oppstilling av typologier forekom allerede i oldtiden, mest kjent er Galens lære om de fire temperamenter. Fra nyere tid kan nevnes den tyske psykiater E. Kretschmers inndeling i schizotyme og cyklotyme karakterer, som han mente hadde en sammenheng med kroppsbygningen (leptosom og pyknisk kroppstype), og amerikaneren W. H. Sheldons teori om «viscerotoni», «somatotoni» og «cerebrotoni» (svarende til de populære beskrivelsene «magemennesket», «muskelmennesket» og «hjernemennesket»). Andre typeteorier har tatt utgangspunkt i C. G. Jungs inndeling i fire antatt grunnleggende psykologiske funksjoner (sansning, tenkning, intuisjon og følelse). Undersøkelser viser imidlertid at de fleste typologier hviler på sviktende forutsetninger, både når det gjelder menneskers klassifiserbarhet og den angivelige sammenhengen mellom sentrale trekk. Typologiene spiller derfor en relativt underordnet rolle i moderne psykologi, med unntak av abnormalpsykologien, hvor det fortsatt er vanlig å foreta inndelinger av personlighetsavvik i diagnostiske grupper.