tvangsarbeid, strafferettslig forholdsregel som tidligere i visse tilfeller kunne iverksettes som del av frihetsstraff. I nyere tid ble tvangsarbeid brukt som straff for løsgjengeri og alkoholmisbruk, særlig overfor løsgjengere og alkoholmisbrukere som hadde flere tidligere reaksjoner for samme forhold. Etter hvert som alkoholistomsorgen ble bedre utbygd og frivillige organisasjoner viste stadig større aktivitet for å hjelpe alkoholmisbrukere, gikk tallet på personer anbrakt i tvangsarbeid ned. Bestemmelsen om tvangsarbeid i løsgjengerloven av 31. mai 1900 ble opphevet 1970.
Anstalter for tvangsarbeid har vært Opstad arbeidshus, Eidsberg arbeidshus og Sem tvangsarbeidshus og pleiehjem. Kvinner har vært satt inn på Bredtveit i Oslo. Se også fengsel.
Under rettsoppgjøret etter frigjøringen 1945 ble tvangsarbeid anvendt som straff.
I enkelte land er tvangsarbeid brukt systematisk for å understøtte landets produksjon, som for eksempel i Sovjet-Russland før og etter annen verdenskrig, og for å understøtte krigsindustrien, som i Nazi-Tyskland. Se også gulag og konsentrasjonsleir.