er av spesiell interesse, bl.a. fordi den har betydning for flyforholdene og spredning av luftforurensning.
Den kan bli spesielt sterk av to forskjellige årsaker:
1) I sterk vind vil de enkelte luftelementer nær bakken få store og lokalt pregede akselerasjoner (dynamisk turbulens). Over kupert terreng dannes da virvler og andre uregelmessigheter i større skala, mens det over jevnt underlag blir mer «finkornet» turbulens. I grenseområdet mellom luftstrømmer av vesentlig forskjellig hastighet (vindskjær) får man også dynamisk turbulens, særlig markert i utkanten av sterke vindfelt, jetstrømmer, i høyere nivåer.
2) Ustabil densitetfordeling, oftest fremkalt ved tilførsel av varme fra jordoverflaten ved konveksjon (termisk turbulens). De uordnede vertikalforflytningene kan få store dimensjoner, særlig i forbindelse med bygeskyer. Vertikalhastigheten kan gå opp i 20–30 m/s, tilstrekkelig til at fly kastes opp og ned og i ekstreme tilfeller kommer ut av kontroll. Elektronisk utstyr, særlig radar, gjør det mulig å studere turbulensforholdene og sikre lufttrafikken.