Tupi-guarani-språk er en språkfamilie i Sør-Amerika som blant annet omfatter guaraní i Paraguay og forskjellige varianter av tupinambá i Brasil. Med unntak av få og spredte grupper i Amazonas er de fleste andre tupi-språk i dag utdødd.

På 1600-tallet ble tupi-variantene som dominerte langs Brasils atlanterhavskyst tatt i bruk som lingua franca i de portugisiske koloniene. Jesuittiske misjonærer ga språket et latinsk alfabet. José de Anchoeta («Brasils apostel») laget en grammatikk og skrev teaterstykker på språket som ettertiden kjenner som «klassisk tupi». I samtiden var språket kjent som língua geral («allmuespråket»), tupinambá eller «kyst-tupi». Alle som kom til Brasil måtte lære det og mellom 1689 og 1727 hadde det en type offisiell status. Med den økte tilstrømmingen av portugisiske kolonister sist på 1700-tallet overtok portugisisk som Brasils språk og tupinambá døde ut rundt 1850.

I løpet av kolonitiden migrerte mange tupinambáer også til områdene ved Amazonas nedre løp samt nord for elva. Her har en variant av tupinambá overlevd og kalles nheengatú eller ñeengatú, som betyr «det gode språk». Det tales av 3000 mennesker i delstaten Amazonas, samt av 2000 i Venezuela og 3000 i Colombia (tall fra 2002). Nheeengatú er offisielt språk ved siden av portugisisk og flere andre urfolksspråk i kommunen São Gabriel de Cachoeira.

Tupi-guaraní er opphav til en rekke lånord som beskriver tropisk flora og fauna på europeiske språk, som for eksempel jaguar, tukan, tapir, hyasint og maniok.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg