Tuba
.
Lisens: CC BY SA 4.0
Daniel Herskedal

Daniel Herskedal er en norsk tubaist som er særlig anerkjent for sitt utradisjonelle tubaspill.

Daniel Herskedal
Av .
Historisches Oktoberfest 2010

Tubaen har i enkelte land også blitt brukt som bassinstrument innenfor folkemusikken. Det gjelder spesielt i Bayern i Tyskland og Tyrol i Østerrike.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Tuba er et fellesnavn for de største og dypest stemte messingblåseinstrumentene. Tuba er også det største av blåseinstrumentene.

Faktaboks

De vanligste tubaene er basstuba, kontrabasstuba, helikon og sousafon.

Historikk

Tubaen ble oppfunnet omkring 1840, men ble ikke tatt inn i symfoniorkestrene før mot slutten av 1800-tallet, da det erstattet ofikleiden. Komponisten Richard Wagner fikk imidlertid utviklet et instrument kalt wagnertuba allerede i 1860-årene, men dette instrumentet, som egentlig er en krysning mellom valthorn og tuba, regnes primært å tilhøre valthornfamilien. I symfoniorkestrene ble tubaen etter hvert også benyttet som soloinstrument. Blant de komponistene som har skrevet solokonserter for tuba, finner vi Ralph Vaughan Williams og John Williams.

Man skiller vanligvis mellom basstuba, som er stemt i Ess eller F, og kontrabasstuba, stemt i B (Bb) eller C.

Ulike besetninger

Tubaen benyttes i dag innenfor flere ulike musikksjangre. Symfoniorkestrene har som regel kun én tuba, mens brassband og janitsjarkorps benytter flere. I janitsjarorkestrene kan antallet tubaer variere, mens brassband som regel har fire av dem: to basstubaer i Ess og to kontrabasstubaer i B (Bb). Det finnes også såkalte tubakvartetter. Disse består av to tubaer og to eufonier, som er en mindre slektning av tubaen.

Tubaen har i enkelte land også blitt brukt som bassinstrument innenfor folkemusikken. Det gjelder spesielt i Bayern i Tyskland og Tyrol i Østerrike. Men også i Norge har det vært gjort forsøk med å benytte tuba i både folkemusikk, gammeldans og visesang. I tillegg har enkelte sjangre innenfor jazzen innlemmet tuba i besetningen.

Helikon og sousafon

På midten av 1800-tallet ble det utviklet en form for tuba med navnet helikon. Denne egnet seg spesielt til marsjering. På helikonet går røret i en kveil omkring tubaisten og kan derfor hvile på skuldrene. Helikon ble spesielt populært i Russland og Østerrike og brukes fortsatt både i Sentral- og Øst-Europa. I de fleste land er imidlertid helikonet erstattet av sousafonen. Denne ble utviklet i USA i 1890-årene på oppdrag fra marsjkomponisten og dirigenten John Philip Sousa. Opprinnelig ble sousafonen brukt til konsertbruk, men etter at den ble modifisert i 1920-årene og fikk et framoverrettet sjallstykke, fikk den sitt store gjennombrudd som instrument brukt ved marsjering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg