Fjellrev

Fjellrev. Bestanden på det norske fastlandet er liten og regnes som kritisk truet. Arten er derimot tallrik på Svalbard.

Fjellrev
Lisens: CC BY SA 3.0
Skredmjelt i Førrejuvet i Ryfylke.
Skredmjelt er en sjelden plante både i Norge og globalt. I Norge er den bare kjent fra to steder i Hjelmeland kommune i Ryfylke, og ellers i verden er den bare kjent fra to steder i Skottland. I Norge er den regnet som sterkt trua (EN).
Skredmjelt i Førrejuvet i Ryfylke.
Påvirkningsfaktorer som årsak til trua arter
De fleste truete artene har populasjoner som er i tilbakegang. Figuren viser at den vanligste årsaken (angår flest av de trua artene) er arealendringer i artenes leveområder, men også forurensing, klimaendringer, fremmede arter og høsting fører til nedgang i populasjonene. For flere arter må flere påvirkningsfaktorer ses i sammenheng, og kan være forskjellig på ulike steder (delpopulasjoner).
Av /Norsk rødliste 2015.

Truede arter er arter som står i fare for å bli utryddet.

Faktaboks

Også kjent som

rødlista arter, på engelsk endangered/red-listed species

Den viktigste årsaken til at arter og bestander utryddes eller står i fare for å bli utryddet er menneskelig virksomhet, særlig arealendringer. Det skjer ved nedbygging av naturlige områder (habitatødeleggelse) til byutvikling, barrierer i landskapet (habitatfragmentering) fra veibygging, bygging av havner, energianlegg og andre fysiske inngrep.

Andre årsaker til at arter blir truet er forurensning, klimaendring, overhøsting og fremmede eller invaderende arter.

Naturkrise

Stadig flere arter står i fare for å bli utryddet, enten fordi de er ettertraktet eller fordi leveområdene forsvinner. Siden år 1700 er om lag 250 virveldyr utryddet som følge av menneskelig aktivitet. Menneskeskapte forstyrrelser truer i dag 99 prosent av de mest utsatte fugleartene i verden. De viktigste årsakene til dette er ødeleggelse av leveområder, jakt og klimaendring. Ifølge IUCN, den internasjonale naturvernunionen, er det fare for at tolv prosent av verdens fuglearter, 1200 arter, kan forsvinne i løpet av de neste hundre år. Det er ikke bare antall arter som går ned, vi ser i dag også at tallet på individer av hver art går ned.

En annen trend er at lokalt sjeldne arter som er knyttet til bestemte leveområder (naturtyper) går tilbake eller forsvinner, mens noen vanlige arter klarer seg eller øker i antall. Denne prosessen kalles økologisk homogenisering, og har aldri skjedd i samme omfang før i jordas historie.

Internasjonalt samarbeid

Norge samarbeider med andre land om å unngå tap av biologisk mangfold, og den norske forvaltningen foregår innenfor internasjonalt samarbeid. Norge har sluttet seg til FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Det samme gjelder den såkalte Bern-konvensjonen, som tar sikte på å verne om ville europeiske arter og deres leveområder. FNs naturpanel, IPBES, er også viktig for forvaltningen av truede arter i Norge.

Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende både for en god forvaltning av arter som vandrer langt, som flere av våre trekkfugler og rovdyr, og fordi verdens artsmangfold må beskyttes lokalt.

Rødlister

Jerv
Jerven er en sjelden art i Norge, med en antatt bestand på cirka 340 dyr (2014). Antall reproduserende dyr er betydelig mindre, minst 170 dyr. Den regnes derfor som sterkt truet (EN). Likevel blir den jaktet på, noe som er gjenstand for heftig debatt både for og mot.

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) utarbeider og oppdaterer jevnlig såkalte rødlister over arter som er globalt truet. Også på nasjonalt nivå utarbeides rødlister, og arbeidet med de norske rødlistene koordineres av Artsdatabanken. Artene i rødlistene deles inn i ulike kategorier etter sannsynlighet for at arten skal dø ut. I praksis skjer de fleste tilbakeganger gradvis, ved at leveområder bygges ned bit for bit, slik at bestandstilstanden og de økologiske forholdene gradvis forringes. Å føre en art opp på rødlista er indirekte et varselsignal om at ytterligere forringelse av leveområdene må reduseres, eller at habitatødeleggelsene må reverseres gjennom restaureringstiltak.

Truede arter i Norge

I Norge har vi minst 44 000 kjente arter, men vi regner med at det finnes langt flere, kanskje 14 000 flere. I siste utgave av den siste rødlista for arter (2021) ble 23 405 arter vurdert, og 4957 av dem ble rødlistet. Av disse ble 2752 (tolv prosent) regnet som truet, mens resten ble regnet som nær truet. Det er landbruksrelaterte arealendringer som fører til at flest arter er truet i Norge.

Den forrige rødlista ble publisert i 2015, og 333 av artene som ble vurdert som livskraftige den gang er nå rødlistet. Samtidig har 309 arter som den gang ble rødlistet nå blitt vurdert til å være livskraftige.

Av de truede artene i Norge lever 48 prosent i skog, mens 29 prosent er knyttet til kulturmark. Flere av disse har også fått status som prioriterte arter, eller ansvarsarter for Norge. Flest trua arter i Norge finnes i Oslo/Akershus (2021). Av trua lav er flest påvist i Oppland, mens flest trua moser er påvist i Trøndelag.

Den norske rødlista for arter deler som nevnt de rødlistede artene inn i ulike kategorier etter grad av truethet, i tråd med IUCN. De vanligste kategoriene er:

  • nær trua (NT)
  • sårbar (VU etter engelsk vulnerable)
  • sterkt trua (EN, engelsk endangered)
  • kritisk trua (CR, engelsk critically endangered).
  • Vurderte arter som ikke blir rødlistet, regnes å ha livskraftige bestander i Norge (LC).

Artsgrupper med høyest andel truede arter i Norge (2021):

  • Fugler – 62 truede arter (27 prosent)
  • Pattedyr – 17 truede arter (24 prosent)
  • Moser – 249 truede arter (22 prosent)
  • Karplanter – 297 truede arter (22 prosent)

Trua leveområder

I tillegg til norsk rødliste for arter finnes det også en norsk rødliste for naturtyper. Den nyeste utgaven er fra 2018. 123 naturtyper er rødlistet i Norge, for eksempel svartorstrandskog, visse typer myr, flere typer skog, delta og fossesprutsoner. Flere har fått status som utvalgte naturtyper for å gi disse ekstra beskyttelse.

Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske mangfoldet. Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, er levested for arter som er på rødlista eller har en spesiell funksjon for enkelte arter. Et eksempel på det siste er elvedelta, som er viktige rasteplasser for mange trekkfugler vår og høst. Dersom disse nedbygges, får det konsekvenser for artene som lever der.

Rødlistekategorier
De ni kategoriene som brukes i regionale rødlisteprosesser etter den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sin metodikk.

Bevaringstiltak

Både internasjonalt og i Norge gjøres det mange tiltak for å bevare og unngå at arter og bestander utryddes. Noen eksempler på tiltak for trua arter og restaurering av natur i Norge:

Internasjonalt

Utvikling av trua dyr
Figuren viser endringen i antallet trua dyr internasjonalt som er tatt inn på IUCN sin rødliste. Sammenstillingen viser en tydelig økning (mer enn en dobling til 16 900 arter fra 2007), selv om det er stor variasjon mellom dyregruppene. Fra 2007 til 2022 økte andelen trua pattedyr (mammals - mørkeblått) med bare 22 %, mens økningen i samme periode var på 276 % for insekter (grønt), og hele 336 % for krypdyr (reptiler). For enkelte dyregrupper/regioner vil nok også bedre kartlegging og datagrunnlag ha påvirket disse vurderingene.
Av .

Det finnes også eksempler på gjenutsetting eller styrking av bestander av trua arter på tvers av landegrenser. Utsetting av havørner fra Norge til Skottland og Irland har ført til at arten igjen hekker i disse landene.

Stører regnes som levende fossiler, fordi disse fiskeartene er ganske uforandret gjennom mer enn 250 millioner år. Av 27 størarter er flertallet kategorisert som kritisk truet (CR) på den internasjonale rødlista til IUCN. Dette gjør stører til en av de mest utrydningstruede dyregruppene i verden. Flere land i Europa samarbeider også om avlsstasjoner og ambisiøse redningsaksjoner for å berge flere størarter. Dette skjer sammen med gjenutsettinger og andre restaureringstiltak som fiskevandringsløsninger forbi dammer i Donau.

Panda, som kun lever i deler av Kina, er blitt et symbol for bevaringsbiologi og tiltak for å berge en sjelden art. Kineserne startet allerede i 1955 et avlsprogram for å styrke bestanden som fortsatt pågår. I nyere tid er det opprettet flere reservater og i 2020 ble «Giant Panda» nasjonalpark etablert i pandaens kjerneområde (cirka 27 000 kvadratkilometer), for å sikre naturlige leveområder i sentrale deler av Kina.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg