trone

Etymologi: av gr. 'opphøyd sete'

trone, æressete, høysete, særlig den regjerende fyrstes opphøyde sete. Etter hvert er trone gått over til å betegne den fyrstelige makt og myndighet, «å bestige tronen» betyr å overta fyrsteverdigheten (jfr. tronfølge).

I kristent religiøst språk betegner trone verdighetssete i himmelen for Gud, Kristus eller de hellige, og i underverdenen for Satan.

Forfatter: Kunnskapsforlagets papirleksikon

Denne artikkelen er tilgjengelig under en fri lisens. Artikkelen ble sist endret (se historikk).

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: trone. (2012-02-09) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/trone

Fagansvarlig for Leksikografi (Humanistiske fag)

Georg_kj%25c3%25b8ll_%25e2%2580%2593_2_5

Georg Kjøll

(f. 1980) tiltrådte som redaktør i Store norske leksikon den 1. juli 2011. Han er utdannet i lingvistikk og filosofi fra Universitetet i Oslo med graden PhD, pragmatikk fra University College London med graden MA, og språkvitenskap BA med retorikk, fransk og spansk fra UiO. Georg har tidligere jobbet som journalist, lærer og medieovervåker, og har i tillegg erfaring fra forskning og undervisning i stipendiatstilling ved Centre for the Study of Mind in Nature ved UiO.

I leksikonet har Georg re ...