buekonstruksjon som spenner skrått over den øverste del av hjørnene i et rom med kvadratisk grunnplan og dermed formidler overgangen til en mangekantet eller rund kuppel. Forekommer særlig i orientalsk arkitektur og i enkelte tidlig-middelalderske kirkebygninger.
trompe
- Uttale
- trɔ:p
- Etymologi
- fr., fra ghty. 'jakthorn'