Skogstroll

Tegning av en same i samtale med et skogstroll (Satan) omgitt av en rekke småvokste skogstroll. Tegningen er hentet fra den hollandsk 1682-utgave av Johannes Schefferus' bok om samene og Lappland.

Skogstroll
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Trolldom er i folketroen en overnaturlig, magisk handling, kraft eller evne. Begrepet brukes også om utøvelse av hemmelige kunster for å forsøke å oppnå visse virkninger på overnaturlig vis.

Trolldom er omtrent det samme som magi, men er et videre begrep, da magi nærmest betegner den systematiserte, lærde trolldom. De som utfører trolldom kalles trollkvinne eller trollmann (se heks).

Forståelsen av trolldom utviklet seg som et resultat av at troll gikk fra å bli forstått som avdøde slektninger til å bli sett på som demoner. Fra rundt 1500 ble trolldom forstått som en forbrytelse der det var kontakt mellom mennesker og demoner. Troll betegnet ikke lenger en forbindelse til de avdøde, men til Satan og hans demoner. I 1587 skrev den danske presten Hans Lauridsen i Sielebog at troll ikke var noe annet enn falne demoner. Fra denne tiden ble det meste av overnaturlige vesener demonisert. Denne prosessen kan oppfattes som en slags diabolisering av nordisk folklore.

Historikk

I eldre skandinavisk lovmateriale beskrives troll som et vesen man ikke skal ha kontakt med. De eldste norske kristenlovene fra 1000- og 1100-tallet inneholder eksempelvis et klart forbud mot å ta kontakt med og søke kunnskap hos trollkyndige. Og i Norges første landslov fra 1276 var det å ta kontakt med trollfolk oppfattet som et meget alvorlig lovbrudd som medførte lovens strengeste straff. I lovformuleringen legges det ned forbud mot «å sitte ute for å oppvekke troll». I en slik sammenheng blir troll oppfattet som avdøde mennesker. Rituell frammaning av ånder var med på å fremme hedenskap, gikk det fram av den aktuelle lovparagrafen. Slike lover retter seg mot hedenske skikker og ritualer, og var en del av kristendommens erobringer i Skandinavia. Fra rettsarkivene kjenner vi imidlertid ikke til at lovforbudet om å oppvekke troll har resultert i konkret rettsforfølgelse.

Under forfølgelsen av mennesker anklaget for magisk virksomhet i Skandinavia på 1500- og 1600-tallet ble forbrytelsen de angivelig skulle ha begått, beskrevet som trolldom. Den korrekte juridiske betegnelsen på forbryteren var henholdsvis trollkvinne og trollmann – i flertall omtalt som trollfolk. Det tyske ordet hekseri ble først introdusert i Danmark-Norge, Island og Sverige mot slutten av 1600-tallet, og er altså ikke anvendt i lovgivning mot trolldomsvirksomhet verken i Norge eller andre nordiske land.

De strenge lovene om forfølgelse av trollfolk ble imidlertid først opphevet rundt 1840.

Vern mot trolldom

Så lenge troen på trolldom og svart magi har eksistert, har mennesker funnet råd for å beskytte seg mot den. Til alle tider har mennesker båret amuletter til beskyttelse mot onde makter, sykdom og ulykker. Svært gammel er også skikken å skjære eller risse magiske tegn og figurer i gjenstander og på hus. Ulike former for sirkler, bladroser og stjerner (særlig den sekstakkede davidstjernen) er hyppig forekommende. Vernesymboler finnes innskåret på gravgods både i Osebergfunnet og Gokstadfunnet. På samme vis som galder og trollformler kunne brukes til å gjøre skade, kunne de rette formularer beskytte mot trolldom. Svartebøker inneholder besvergelser både til skade og beskyttelse.

Etter at kristendommen vant fotfeste i landet, ble korset det tegnet man framfor brukte som beskyttelse mot trolldom. Kirken bekjempet aktivt eldre tegn og symboler og alle former for magi, men videreførte troen på selve fenomenet trolldom. Trolldomsprosessene på 1500- og 1600-tallet ble ført uten at kirken grep inn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anders Andrén, Kristina Jennbert & Catharina Raudvere (red.): Old Norse religion in long-term perspectives: origins, changes and interactions, Nordic Academic Press, Lund 2006. Les boken i Google books
  • Arnold, Martin: «Hvat er tröll nema pat? The Cultural History of the Troll». I: T. Shippey (red.) The Shadow-walkers. Jacob Grimm's Mythology of the Monstrous, Tempe, Arizona 2005: 111-155.
  • Jakobsson, Ármann: «Hvad er troll? Galdrar, tröllskapur og samfélagóvinir». I: Torfi H. Tulinius (Ritstjóri) Galdramenn, Hugvísindastofnun Háskóla Íslands, Reykjavík 2008: 95-119.
  • Knutsen, Gunnar W. and Anne Irene Riisøy. «Trolls and Witches», ARV. Nordic Yearbook of Folklore, Vol.63 -2007: 31-69.
  • Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, Band XVIII, Rosenkilde og Bagger, København 1974: 655-657 («Troll» by E.F. Halvorsen).
  • Kvideland, Reimund og Henning K. Sehmsdorf (red): Scandinavian Folk Belief and Legend, Norwegian University Press, Oslo. 1991. Les boken i Google books
  • Lauridsen, Hans: Sielebog, Kiøbenhaffn 1587.
  • Mitchell, Stephen A.: Witchcraft and Magic in the Nordic Middle Ages, University of Pennsylvania Press, Philadelphia 2011.
  • Norges gamle Love indtil 1387 (NGL). (Werke in fünf Bänden), Christiania 1846-1895. Les boken hos Nasjonalbiblioteket
  • Raudvere, Catharina: «Trolldómr in Early Medieval Scandinavia» I: Bengt Ankarloo and Stuart Clark (red.) Witchcraft and Magic in Europe. The Middle Ages, University of Pennsylvania Press, Philadelphia 2002:73-171. Les boken i Google books
  • Schulz, Katja, Riesen: Von Wissenshütern und Wildnisbewohnern in Edda und Saga, Skandinavistische Arbeiten Bd. 20, Universitätsverlag Winter, Heidelberg 2004.
  • Wilbur, Terence H.: «Troll, an Etymological Note», Scandinavian Studies 30, 1958: 137-139.
  • Zika, Charles: The Appearance of Witchcraft. Print and Visual Culture in Sixteenth-Century Europe, Routledge, London and New York 2007.

Kommentarer (2)

skrev Ida Stallvik

Hei,

Jeg holder på og undersøke historien om troll i Norge. Jeg lurer på om noen av fagansvarlige vet om hvor denne informasjonen kommer ifra i artikkelen:

"Forståelsen av trolldom utviklet seg som et resultat av at troll gikk fra å bli forstått som avdøde slektninger til å bli sett på som demoner."

Om dere vet om noen kilde som nevner dette, hadde det vært svært hjelpsomt, siden jeg skal skrive om dette temaet.

Tusen takk på forhånd.

svarte Ida Scott

Hei! Det som menes her, er nok overgangen fra den førkristne fedrekulten til kristendommen. Blant annet praktiserte man såkalt "utiseta", å sitte ute om natta for å få kontakt med forfedrene. Dette beskrives flere steder i den norrøne litteraturen, f.eks. i Voluspå, Orkenøyingenes saga eller Eirik Raudes saga (Torbjørg lislevolve). Da Landslova ble skrevet på slutten av 1200-tallet, ble denne praksisen oppfatta som å "vekke opp troll". Jeg kan vise til en god forklaring av fenomenet i f.eks. det redigerte verket "Fra hammer til kors - tusen år med brytningstid i Viken", kapittelet "Nye tider, nye skikker" (Jan Brendalsmo), s. 107. (Permalenke til digitalisert utgave: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605039). Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg