trolldom

I eldre skandinavisk lovmateriale beskrives troll som et vesen man ikke skal ha kontakt med. De eldste norske kristenlovene fra 1000- og 1100-tallet inneholder eksempelvis et klart forbud mot å ta kontakt med og søke kunnskap hos trollkyndige. Og i Norges første landslov fra 1276 var det å ta kontakt med trollfolk oppfattet som et meget alvorlig lovbrudd som medførte lovens strengeste straff. I lovformuleringen legges det ned forbud mot «å sitte ute for å oppvekke troll». I en slik sammenheng blir troll oppfattet som avdøde mennesker. Rituell frammaning av ånder var med på å fremme hedenskap, gikk det fram av den aktuelle lovparagrafen. Slike lover retter seg mot hedenske skikker og ritualer, og var en del av kristendommens erobringer i Skandinavia. Fra rettsarkivene kjenner vi imidlertid ikke til at lovforbudet om å oppvekke troll har resultert i konkret rettsforfølgelse.

Under forfølgelsen av mennesker anklaget for magisk virksomhet i Skandinavia på 1500- og 1600-tallet ble forbrytelsen de angivelig skulle ha begått, beskrevet som trolldom. Den korrekte juridiske betegnelsen på forbryteren var henholdsvis trollkvinne og trollmann – i flertall omtalt som trollfolk. Det tyske ordet hekseri ble først introdusert i Danmark-Norge, Island og Sverige mot slutten av 1600-tallet, og er altså ikke anvendt i lovgivning mot trolldomsvirksomhet verken i Norge eller andre nordiske land.

De strenge lovene om forfølgelse av trollfolk ble imidlertid først opphevet rundt 1840.

Så lenge troen på trolldom og svart magi har eksistert, har mennesker funnet råd for å beskytte seg mot den. Til alle tider har mennesker båret amuletter til beskyttelse mot onde makter, sykdom og ulykker. Svært gammel er også skikken å skjære eller risse magiske tegn og figurer i gjenstander og på hus. Ulike former for sirkler, bladroser og stjerner (særlig den sekstakkede davidstjernen) er hyppig forekommende. Vernesymboler finnes innskåret på gravgods både i Osebergfunnet og Gokstadfunnet. På samme vis som galder og trollformler kunne brukes til å gjøre skade, kunne de rette formularer beskytte mot trolldom. Svartebøker inneholder besvergelser både til skade og beskyttelse.

Etter at kristendommen vant fotfeste i landet, ble korset det tegnet man framfor brukte som beskyttelse mot trolldom. Kirken bekjempet aktivt eldre tegn og symboler og alle former for magi, men videreførte troen på selve fenomenet trolldom. Trolldomsprosessene på 1500- og 1600-tallet ble ført uten at kirken grep inn.

• folketro
• heks
• trolldomsprosessene
• trolldomsprosessene i Norge

• Anders Andrén, Kristina Jennbert & Catharina Raudvere (red.): Old Norse religion in long-term perspectives: origins, changes and interactions, Nordic Academic Press, Lund 2006. Les boken i Google books
• Arnold, Martin: «Hvat er tröll nema pat? The Cultural History of the Troll». I: T. Shippey (red.) The Shadow-walkers. Jacob Grimm's Mythology of the Monstrous, Tempe, Arizona 2005: 111-155.
• Jakobsson, Ármann: «Hvad er troll? Galdrar, tröllskapur og samfélagóvinir». I: Torfi H. Tulinius (Ritstjóri) Galdramenn, Hugvísindastofnun Háskóla Íslands, Reykjavík 2008: 95-119.
• Knutsen, Gunnar W. and Anne Irene Riisøy. «Trolls and Witches», ARV. Nordic Yearbook of Folklore, Vol.63 -2007: 31-69.
• Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, Band XVIII, Rosenkilde og Bagger, København 1974: 655-657 («Troll» by E.F. Halvorsen).
• Kvideland, Reimund og Henning K. Sehmsdorf (red): Scandinavian Folk Belief and Legend, Norwegian University Press, Oslo. 1991. Les boken i Google books
• Lauridsen, Hans: Sielebog, Kiøbenhaffn 1587.
• Mitchell, Stephen A.: Witchcraft and Magic in the Nordic Middle Ages, University of Pennsylvania Press, Philadelphia 2011.
• Norges gamle Love indtil 1387 (NGL). (Werke in fünf Bänden), Christiania 1846-1895. Les boken hos Nasjonalbiblioteket
• Raudvere, Catharina: «Trolldómr in Early Medieval Scandinavia» I: Bengt Ankarloo and Stuart Clark (red.) Witchcraft and Magic in Europe. The Middle Ages, University of Pennsylvania Press, Philadelphia 2002:73-171. Les boken i Google books
• Schulz, Katja, Riesen: Von Wissenshütern und Wildnisbewohnern in Edda und Saga, Skandinavistische Arbeiten Bd. 20, Universitätsverlag Winter, Heidelberg 2004.
• Wilbur, Terence H.: «Troll, an Etymological Note», Scandinavian Studies 30, 1958: 137-139.
• Zika, Charles: The Appearance of Witchcraft. Print and Visual Culture in Sixteenth-Century Europe, Routledge, London and New York 2007.