troll

Troll, troll er vanligvis brukt som betegnelse på et slags overnaturlig urnordisk vesen, men kan også være en betegnelse på et menneske med spesielle egenskaper.

Under forfølgelsen av mennesker anklaget for magisk virksomhet i Skandinavia på 1500- og 1600-tallet ble forbrytelsen de angivelig skulle ha begått, beskrevet som trolldom. Den korrekte juridiske betegnelsen på forbryteren var henholdsvis trollkvinne og trollmann - i flertall omtalt som trollfolk. Den moderne tyske paraplybetegnelsen heks ble først introdusert i Danmark-Norge, Island og Sverige mot slutten av 1600-tallet, og er altså ikke anvendt i lovgivning mot trolldomsvirksomhet verken i Norge eller andre nordiske land.

Begrepet trolldom er utledet av betegnelsen troll som har en lang, ambivalent og delvis skriftende historie i Skandinavia (Les om dette i Catharina Raudveres artikkel «Trolldómr in Early Medieval Scandinavia»). Vanligvis blir troll identifisert som en type skikkelse med karakteregenskaper som gigantisk, slem, skummel og stygg - nærmest som et slags uhyre eller monster. Men i andre tilfeller kan troll bli oppfattet som dverglignende vesener, det er ikke uvanlig å snakke om småtroll. Fellestrekkene består i at alle troll er anti-sosiale, de opptrer i nattens mulm og mørke, og de har heller ingen spesiell kjønnstilhørighet. Ulike sammensetninger av ord der troll inngår som første eller andre ledd er svært utbredt og tallrike. I norrøne sagaer har forestillinger om troll generelt sett en nedsettende og negativ undertone. «Du er mer likt et troll enn et menneske», var oppfattet som et meget ærekrenkende utsagt. Troll forekommer i sagn, eventyr, legender, folklore og i lovforbud. Deres tilholdssted er ofte knyttet til underverden og dødsriket og ofte lagt til den nordiske fjellheimen og de dype skogene.

I eldre skandinavisk lovmateriale beskrives troll som et vesen man ikke skal ha kontakt med. De eldste norske kristenlovene fra 1000- og 1100-tallet inneholder eksempelvis et klart forbud mot å ta kontakt med og søke kunnskap hos troll. Og i Norges første landslov fra 1276 var det å ta kontakt med troll oppfattet som et meget alvorlig lovbrudd som medførte lovens strengeste straff. I lovformuleringen legges det ned forbud mot «å sitte ute for å oppvekke troll» (Se Norges gamle Love indtil 1387, bind II, side 51. Se også Gunnar W. Knutsen og Anne Irene Riisøys artikkel «Trolls and Witches» (2007, side 64) og Stephen A. Mitchells bok Witchcraft and Magic in the Nordic Middle Ages (2011, side 21 og 214)). I en slik sammenheng blir troll oppfattet som avdøde mennesker. Å ta kontakt med dem gjennom ulike former for ritualmagi ble derfor en form for åndemaning eller nekromanti. Rituell frammaning av ånder var med på å fremme hedenskap, gikk det fram av den aktuelle lovparagrafen.

Formålet med å vekke opp de døde var oppfattet som en ulovlig form for kunnskapstilegnelse. Slike lover retter seg mot hedenske skikker og ritualer og var en del av kristendommens erobringer i Skandinavia. Fra rettsarkivene kjenner vi imidlertid ikke til at lovforbudet om å oppvekke troll har resultert i konkret rettsforfølgelse.

Trolldom

Begrepet trolldom, som altså er avledet av begrepet troll, utviklet seg som et resultat av en historisk transformasjonsprosess der troll går fra å være avdøde slektninger til å bli demoner. Fra om lag 1500-tallet beskriver forbrytelsen trolldom som en kontakt mellom mennesker og demoner, eller, sagt med andre ord, mellom trollfolk og troll. Denne gradvise historiske endringen betyr en demonisering av begrepet om troll. Troll betegner ikke lenger en forbindelse til de avdøde, men til Satan og hans demoner. I 1587 skrev den danske presten Hans Lauridsen i Sielebog (1587, side 90) at troll ikke var noe annet enn falne demoner. Fra denne tiden ble det meste av overnaturlige vesener demonisert. Denne prosessen kan oppfattes som en slags diabolisering av nordisk folklore.

Fra 1700-tallet frem til i dag

Utover 1700-tallet ufarliggjøres trollene gradvis før de fram mot vår egen tid får en renessanse som en del av det voksende markedet for underholdningsmagi. De nordiske trollene fikk et romantisk slør over seg og ble mer og mer til dumme spektakulære fantasifigurer, ofte framstilt som flerhodete vesener. De strenge lovene om forfølgelse av trollfolk blir imidlertid først opphevet rundt 1840. Foruten anvendelsen som skremmende figurer i eventyr for barn, er troll i vår moderne verden blitt et viktig skandinavisk turistprodukt og opptrer ellers som monsterskikkelser i populære skrekkfilmer fra det ytterste nord.

Anbefalt litteratur:

Anders Andrén, Kristina Jennbert & Catharina Raudvere (red.): Old Norse religion in long-term perspectives: origins, changes and interactions, Nordic Academic Press, Lund 2006. Les boken i Google books

Arnold, Martin: «Hvat er tröll nema pat? The Cultural History of the Troll». I: T. Shippey (red.) The Shadow-walkers. Jacob Grimm's Mythology of the Monstrous, Tempe, Arizona 2005: 111-155.

Jakobsson, Ármann: «Hvad er troll? Galdrar, tröllskapur og samfélagóvinir». I: Torfi H. Tulinius (Ritstjóri) Galdramenn, Hugvísindastofnun Háskóla Íslands, Reykjavík 2008: 95-119.

Knutsen, Gunnar W. and Anne Irene Riisøy. «Trolls and Witches», ARV. Nordic Yearbook of Folklore, Vol.63 -2007: 31-69.

Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, Band XVIII, Rosenkilde og Bagger, København 1974: 655-657 («Troll» by E.F. Halvorsen). Finn boken i BIBSYS

Kvideland, Reimund og Henning K. Sehmsdorf (red): Scandinavian Folk Belief and Legend, Norwegian University Press, Oslo. 1991. Les boken i Google books

Lauridsen, Hans: Sielebog, Kiøbenhaffn 1587.

Mitchell, Stephen A.: Witchcraft and Magic in the Nordic Middle Ages, University of Pennsylvania Press, Philadelphia 2011.

Norges gamle Love indtil 1387 (NGL). (Werke in fünf Bänden), Christiania 1846-1895. Les boken hos Nasjonalbiblioteket

Raudvere, Catharina: «Trolldómr in Early Medieval Scandinavia» I: Bengt Ankarloo and Stuart Clark (red.) Witchcraft and Magic in Europe. The Middle Ages, University of Pennsylvania Press, Philadelphia 2002:73-171. Les boken i Google books

Schulz, Katja, Riesen: Von Wissenshütern und Wildnisbewohnern in Edda und Saga, Skandinavistische Arbeiten Bd. 20, Universitätsverlag Winter, Heidelberg 2004. Finn boken i BIBSYS

Wilbur, Terence H.: «Troll, an Etymological Note», Scandinavian Studies 30, 1958: 137-139.

Zika, Charles: The Appearance of Witchcraft. Print and Visual Culture in Sixteenth-Century Europe, Routledge, London and New York 2007.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 08.10.2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Folketro

Ina Louise Stovner Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.