I den kirkelige arkitektur den bue som markerer åpningen til koret, i triumfveggen. I romansk og gotisk tid var triumfbuen gjerne utstyrt med en innlagt tverrbjelke med krusifiks.
triumfbue. – i kirke
- Uttale
- triˈumfbue.
I den kirkelige arkitektur den bue som markerer åpningen til koret, i triumfveggen. I romansk og gotisk tid var triumfbuen gjerne utstyrt med en innlagt tverrbjelke med krusifiks.