Furupanel
Panel av furu impregnert med kobber (Cu). Furuvirke er mye brukt til panel og gulvbord, og kan impregneres til å motstå soppangrep.
Av /NIBIO.

Trevirke er den innvendige delen av trær, altså alt under barken. Trevirke benyttes også som betegnelse og beskrivelse i tilknytning til mange bearbeidede produkter av trær, eksempelvis planker, panelbord og ved.

Cellevegg og cellehulrom

Trevirke er bygget opp av vedceller med en cellevegg og et cellehulrom. Cellene er bundet sammen med et bindemiddel som kalles lignin. I levende trær er det fuktighet/vann både hygroskopisk bundet i celleveggen og som fritt vann i cellehulrommet.

Kjemisk sammensetning

Når virket er rått, utgjør vannmengden omtrent halvparten av vekten. Alt vann kan kun fjernes dersom virket tørkes i spesielle tørkeskap. Da kan vi få en fuktighetsprosent på 0 %. Trelast og ved som tørkes enten i friluft eller i kunstige tørkeanlegg for trevirke vil ikke i slike anlegg kunne tørkes ned til 0 % fuktighet. Trelast tørkes vanligvis ned til 10-12 % fuktighet. Vedkubber tørkes til 15-20 % fuktighet.

I rå gran- og furustokker kan det være i gjennomsnitt 80 % fuktighet. Kjerneveden kan ha ca. 40 % fuktighet og yteveden ca. 130 %.

Trevirke med 0 % fuktighet består kun av såkalt tørrstoff. Dette er brennbart og ved fullstendig forbrenning blir det kun cirka 1 % igjen i form av aske. Tørrstoffet består av følgende:

  • Karbon cirka 50 %
  • Oksygen cirka 43 %
  • Hydrogen cirka 6 %
  • Nitrogen cirka 0,1 %
  • Aske cirka 0,4 %

Karbon, oksygen og hydrogen danner til sammen cellulose.

Fibermetningspunktet

Når trevirket tørker, eksempelvis som trelast eller ved, fordamper først det frie vannet i cellehulrommene. Når cellehulrommene er tømt for vann, starter uttørkingen av vannet som er bundet i celleveggen. Dette skjer ved det såkalte fibermetningspunktet. Uttørkingen av selve celleveggen medfører endringer. Da fjernes vann mellom det som kalles mikrofibrillene i celleveggen. Derved blir mikrofibrillene liggende tettere mot hverandre. Hele fiberveggen begynner å krympe, og trevirket samlet sett starter krymping. Når dette skjer, begynner også utviklingen av sprekker i ende-flatene. På materialer kan det lett bli vridninger dersom tørkeprosessen ikke skjer kontrollert og med solid press. Trevirke som har nådd fibermetningspunktet, har en fuktighetsprosent på ca. 30 %, beregnet i forhold til tørrvekt.

Krymping

Vedlag kan rase uten oppstøtting.
Den delen av vedkubbene som vender ut mot sola tørker raskest og krymper raskest. Høge vedlag uten oppstøtting vil derfor lett helle utover og rase.
Vedlag kan rase uten oppstøtting.

Fibermetningspunktet er også starten på krympingen av trevirket. Eksempelvis har bjørk en volumkrymping på ca. 10 % fra rått virke til virke med fuktighetsprosent rundt 20 %. I et høgt vedlag med rå ved er dette et problem, fordi den delen av vedkubbene som ligger solvendt vil ha raskest uttørking og dermed raskest krymping. Under tørkeprosessen vil derfor et vedlag lett helle ut mot sola. Dersom et høgt vedlag ikke er sikret med planker vil det lett rase ut.

Vårved og sommerved

Når treet vokser utvikles årringer, noe som er lett synlig på nyhogde stubber eller i enden av trær eller vedkubber. Årringene framkommer som lysere og mørkere band eller ringer. Vårveden er lys, den utvikles i første del av vekstsesongen. Sommerveden produseres i siste del av vekstsesongen. Om vinteren er det ingen vekst.

Det er en utbredt misforståelse at trevirke fra samtlige norske treslag blir svakere, dvs. får mindre bruddstyrke, og får mindre brennverdi jo bredere årringene er. Dette gjelder kun for bartrær. Noen av lauvtreslagene produserer faktisk sterkere virke med større brennverdi jo bredere årringer de har. For andre treslag blir virket like sterkt og med samme brennverdi når årringbredden øker.

På noen treslag kan vi også tydelig se forskjell på yteved og kjerneved. Yteveden er mye lysere enn kjerneveden. Denne fargeforskjellen kan lett få noen til å tro at det er råteangrep i den innerste sektoren, hvilket altså ikke stemmer.

De ytterste cellene i treet er levende, cellene her kalles parenkymceller. Disse cellene lagrer og leder vann med oppløste næringsstoffer.

Prosenkymceller er derimot døde vedceller og utgjør det meste av trevirket. Disse cellene har som oppgave å lede vann i den ytre delen av stammen, i den indre delen inneholder de mer luft enn vann. Vi har tre hovedgrupper av prosenkymceller: Kar, vedceller og trakeider. Såkalte fibre dannes av vedceller og trakeider, en lang og død celle.

Margstråleceller

Margstrålecellene har sin største utstrekning på tvers av stammen, i motsetning til de aller fleste andre celler med utstrekning på langs. Margstrålecellene er langt mer synlige på lauvtrær enn på bartrær, og for noen lauvtrær er de så karakteristiske at margstrålecellene kan benyttes som identifisering av trevirkets treslag. Dette gjelder spesielt eik og bøk.

Trevirke sprekker lettest radiært etter margstrålene. Kløyving av vedkubber skjer derfor enklest når man kløyver etter margstrålenes retning.

Vridd vekst skaper vridd trevirke.

Vridd vekst.
Vridd vekst kan vi lettest se på gamle furugadder uten bark. Men når vi har slik vekst i levende trær er dette et problem for produksjon av skurlast.
Vridd vekst.

Noen trær kan få vridd vekst når cellene i veden står på skrå i forhold til treets lengdeakse. Unge trær har lite vridd vekst, men den kan være betydelig hos eldre trær. Årsaken til vridd vekst er ukjent, men den forekommer mest i fjellskogområdene der det er lite gunstige vekstforhold. På gamle furugadder, eller såkalte keloner, kan man ofte se tydelig vridd vekst. Trær med trevirke av vridd vekst er dårlig egnet til skurtømmer fordi planker av slikt virke får dårlig styrkeegenskaper. Årsaken til dette er at mange av trefibrene blir skåret over på tvers når man skjærer stokkene til materialer.

Tennarved eller trykkved

I tennarved dannes runde celler i stedet for mer firkantede, som er vanlig. De runde tennarved-cellene har i trelast svært lett for å vri seg under tørking og er derfor lite ønsket. Under apteringen av tømmeret ute i skogen, det vil si klarlegging av sortimenter og lengder før kapping, må derfor skogbrukeren også undersøke om stammen har tennar.

Tennarved dannes i trær som blir utsatt for ekstra påkjenninger, eksempelvis ved at de blir stående på skrå eller har langvarig ensidig vindpåvirkning. Da må det dannes ekstra sterke celler for at treet skal forsøke å holde seg mest mulig vannrett.

Hungerved dannes i Finnmark

Årringer.
Tette og jevne årringer på bartrær, slik som her på furu, gir sterkere virke med høgere brennverdi sammenlignet med bartrær der det er stor avstand mellom årringene. Men i Pasvikdalen i Finnmark har forskerne faktisk dokumentert trær med tette årringer der trevirket er svakere, altså med mindre bruddstyrke, en tilsvarende bartrær andre steder i landet med like tette årringer. Det er dannet hungerved.

Kort avstand mellom årringene i bartrær gir altså generelt tungt virke med stor styrke. På steder der bartrærne vokser svært raskt får vi stor avstand mellom årringene, virket blir mye lettere og ikke minst svakere. Virke med stor egenvekt gir også høgere brennverdi sammenlignet med lettere virke.

Men i Pasvikdalen i Finnmark er det registrert furutrær der trevirket faktisk blir lettere med tettere årringer, altså "mot normalt". Så langt mot nord begrenses vekstfaktorene, spesielt på grunn av klima. Dette medfører at furutrærne vokser svært sakte og utvikler smale årringer. Samtidig blir celleveggene meget tynne, derved utvikles såkalt hungerved. Slikt virke får smalere årringer og lågere egenvekt og brennverdi, samt lågere styrkeegenskaper enn hva vi finner på bartrær med tilsvarende årring-bredder i andre deler av landet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg