Betegnelse på avtrykket som fremkommer ved denne tresnitt som teknikk.
Teknikk
Tresnittet er et høytrykk, dvs. at de partier som skal avgi farge, er opphøyd, i motsetning til dyptrykk, hvor de innrissede linjer gir avtrykket. Tresnitt krever ikke det sterke press som dyptrykket og har derfor heller ikke dettes platekant. Til trykk brukes en treplate av langved (kirsebærtre, pæretre, lønn, lind el. bjørk) som skjæres med kniv, stemjern og huljern. Brukes endeved, fortrinnsvis av hardere tre (f.eks. buksbom), og spissere instrumenter til å risse linjene inn i treet med, kalles teknikken xylografi.
Trykkingen av tresnitt kan foregå for hånden eller med trykkpresse. Fargen valses inn og må ha en slik konsistens at den ikke trenger ned i de utskårne eller graverte partier. Papiret kan være tørt; tykkere papir fuktes og legges over den innfargede stokken og presses ned ved såkalt «avklapning». Man kan også trykke tresnitt med flere farger. I alminnelighet brukes da en stokk for hver farge, men hvis fargene ligger helt atskilt, er det mulig å farge inn en og samme stokk med flere farger. Eventuelt kan også stokken deles opp etter de linjer som avgrenser de forskjellige fargeplan. Hver del blir da innfarget for seg og deretter lagt sammen i en ramme for trykkingen. Se også fargetrykk.
Historikk
Tresnittet er den eldste grafiske trykketeknikk vi kjenner til. De eldste bevarte tresnitt stammer fra Kina 868 e.Kr., og de eldste bevarte europeiske tresnitt stammer fra 1300-tallet. Tresnittets blomstringstid var på 1500-tallet, da det ble dyrket av tidens ypperste kunstnere: Albrecht Dürer, Hans Holbein d.y., Lucas Cranach, Hans Baldung m.fl. På 1600- og 1700-tallet ble det nesten helt fortrengt av kobberstikket. En endring i dette kom med xylografiet, som ble tatt i bruk ca. 1760 og særlig utviklet av Thomas Bewick i England. Som kunstnerisk uttrykksmiddel fikk tresnittet en renessanse med kunstnere som Paul Gauguin og Edvard Munch, inspirert bl.a. av de japanske fargetresnitt, som ble kjent i Europa fra ca. 1850. Også Kina har en tradisjonsrik tresnittkunst som imidlertid hovedsakelig er blitt anvendt til gjengivelse av malerier. Tresnittet har etter hvert vunnet stor popularitet, ikke minst i Norge, der det særlig er blitt dyrket av kunstnere som Nikolai Astrup, Paul René Gauguin, Ludvig Eikaas og Niclas Gulbrandsen.