Transseksualisme er en tidligere medisinsk diagnose innen det som før ble kategorisert som kjønnsidentitetsforstyrrelser. Diagnostisk ble transseksualisme definert som manglende samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet, og et ønske om medisinsk behandling for å bli anerkjent som medlem av det motsatte kjønn.

Faktaboks

Etymologi
av latin trans, ‘tvers over, på den andre siden’ og sexus, ‘kjønn’. (Oversettelsen av sexus til det norske ‘seksuell’ blir misvisende fordi dette ikke er å oppfatte som en seksualitet, men som en kjønnsoppfatning. )
Også kjent som
transkjønnet

Transseksualisme var frem til 2019 registrert som en psykisk lidelse i Verdens helseorganisasjons diagnosesystem, ICD. I forbindelse med lanseringen av den ellevte versjonen av ICD i 2019 ble diagnosen gitt et nytt navn, kjønnsinkongruens, og flyttet ut av kapittelet for psykiske lidelser. I 2013 ble diagnosen transseksualisme erstattet med kjønnsdysfori i Den amerikanske psykiaterforeningens klassifikasjonssystem for psykiske lidelser, DSM.

I begge klassifikasjonssystem ble innholdet i diagnosen samtidig endret. Der transseksualisme ble beskrevet som en opplevelse av å tilhøre det motsatte kjønn, blir de nye diagnosene, kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori, beskrevet mer nøkternt som et manglende samsvar mellom registrert kjønn ved fødsel og kjønnsidentitet. Tradisjonelt har transseksualisme blitt beskrevet som personer som enten går fra kvinne til mann eller mann til kvinne. Diagnosen hvilte altså på en binær forståelse av kjønn som enten mann eller kvinne, også definert som tokjønnsmodellen. Den nye diagnosen kjønnsinkongruens inkluderer derimot personer som verken opplever seg som kvinner eller menn, gjerne omtalt som ikke-binær, eller som på andre måter ikke kjenner seg igjen i tokjønnsmodellen. For å sikre tilgang til medisinsk behandling ble diagnosen kjønnsinkongruens flyttet til et nytt kapittel om seksuell helse i ICD-11.

Historisk bakgrunn

Som fenomen ble transseksualisme blant annet beskrevet av den tyske psykiateren Richard von Krafft-Ebing på slutten av 1800-tallet og den tyske sexologen Magnus Hirschfeld (1868–1935) tidlig på 1900-tallet. På denne tiden ble medisinen og vitenskapen generelt i økende grad opptatt av å kategorisere personer som på ulike måter avvek fra det som ble ansett for normalt kjønns- og seksualitetsliv. I forbindelse med at kjønnsbekreftende behandling i økende grad ble tilbudt ved Gender Identity Disorder-klinikker rundt omkring i den vestlige verden fra 1950-tallet av, ble transseksualisme etter hvert beskrevet som en medisinsk diagnose og inkludert i medisinske diagnosesystem. Her ble transseksualisme klassifisert som et dyptstikkende ubehag knyttet til egen kropp og fødselskjønn, og et vedvarende ønske om å bli anerkjent som det motsatte kjønn. En viktig grunn til denne medikaliseringen var å sikre tilgang til hormonell og kirurgisk behandling.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Green, Jamison (2004). Becoming a visible man. Vanderbilt University PressMotmans, Joz ; Nieder,Timo O. & Walter Pierre Bouman (2019) Transforming the paradigm of nonbinary transgender health: A field in transition, International Journal of Transgenderism, 20:2-3, 119-125.
  • Bremer, Signe (2011): Kroppslinjer. Kön, transsexualisme och kropp i berättelser om könskorrigering, Makadam forlag, Stockholm Universitet
  • Susan Stryker (2017), Transgender History. Seal University Press.
  • Ketil Slagstad (2021), The Political Nature of Sex – Transgender in the History of Medicine i tidsskriftet «New England Journal of Medicine», 384(11), DOI: 10.1056/NEJMms2029814

Kommentarer (1)

skrev Tarald Stein

Det bør være ønskelig å begrense forvirringen på dette feltet. "Den kvinnelige transseksuelle, som altså føler seg som mann" bidrar ikke til større klarhet. Det gir liten mening (muligens med unntak av for legestanden) å omtale en person som identifiserer seg som mann og etter hvert ser mannlig ut, som kvinnelig eller kvinne. Man bør også nevne Rikshospitalets seksjon for transseksualisme i denne sammenhengen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg