I bakteriologi er transformasjon betegnelse på en mekanisme for overføring av gener fra én bakterie til en annen. Når visse bakterier lever i et flytende miljø i nærvær av deoksyribonukleinsyre (DNA) fra en annen bakterie, kan de oppta i seg noe av denne fremmede DNA og inkorporere den i sitt kromosom. Dette kan føre til at det oppstår nye arvelige egenskaper hos bakterien, egenskaper som skriver seg fra den bakterien som var leverandør av DNA. Fenomenet ble først oppdaget hos pneumokokken Streptococcus pneumoniae, men er senere påvist hos mange andre bakteriearter. Alle mulige arvelige egenskaper kan overføres mellom bakterier på denne måten, både fra den ene bakterien til den andre innenfor samme art, og mellom bakterier som tilhører ulike, men nært beslektede arter.
Fenomenet ble først iakttatt av briten Griffith i 1928, men mekanismen ble først klarlagt av amerikaneren O. T. Avery og hans medarbeidere C. M. MacLeod og M. McCarthy i 1944. Avery og medarbeideres oppdagelser er av grunnleggende betydning, både for studiet av arvelighetsforholdene hos bakteriene, og for biologien i sin alminnelighet. Dette er første gang det ble vist at DNA er bærer av de arvelige egenskaper hos levende organismer. Derfor var oppdagelsen et avgjørende gjennombrudd i biologisk forskning.