datasystemers håndtering av transaksjoner eller løpende oppdateringer av databaser og utlevering av informasjon derfra. Transaksjoner som endrer innholdet i en tabell må som regel loggføres av kontrollhensyn. Tar man for eksempel ut penger av en minibank, loggføres uttaket i forbindelse med både minibanken og kontoen som tappes, og feltet for kontoens saldo må endres. Samtidig registreres det i minibankkortet at et uttak er gjort, og avhengig av reglene for bruken av det bestemte kortet, oppdateres grensen for videre uttak.
Transaksjonsprosessering krever store spesialiserte datasystemer som er i stand til å håndtere et stort antall samtidige forespørsler, og som er utstyrt med spesielle sikkerhetsrutiner for å minimalisere skader ved for eksempel plutselig strømstans eller forsøk på misbruk. En av de store utfordringene til elektronisk handel over Internett er å få transaksjoner til å foregå sikkert og raskt i et nettverk hvis grunnleggende konstruksjon ikke er innrettet etter slike behov.
Transaksjonsprosessering genererer enorme mengder data i form av elektroniske spor som kan gi viktig informasjon til svært mange hold, og det legges mye ressureser i å utvikle programvare som kan sammenfatte sporene på en hensiktsmessig måte. Alle slags bedrifter bygger en spesiell type database kjent som datavarehus, der man kan gjøre oppslag for å avdekke hvordan forretningen utvikler seg. I de mest avanserte tilfellene er dette bygget ut til beslutningsstøttesystemer (business intelligence) der man kan legge historiske data til grunn for antakelser om hvordan forretningen vil utvikle seg i framtiden. Et annet eksempel på avansert bruk av elektroniske spor er banksystemer for å avdekke transaksjonsmønstre som kan tyde på hvitvasking av penger.