betegnelse på først og fremst kinesiske havner som etter press fra makter som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA ble åpnet for utenlandske handelsskip, den første 1842; se Kina (historie). Traktathavnene var av flere kategorier, fra byer hvor intet område var reservert for utenlandsk bosetning, til byer med internasjonale «settlements» som ble styrt av de utenlandske innbyggerne gjennom et valgt bystyre (f.eks. Shanghai), og byer hvor forpakterlandet øvde suvereniteten (f.eks. Qingdao). Hong Kong stod som britisk kronkoloni i en særstilling. I alle traktathavner hadde utlendinger lenge eksterritorialrett, men disse særrettighetene bortfalt etter hvert, senest i 1930-årene.
I traktathavnene møtte mange kinesere for første gang vestlig teknologi, og traktatbyer som Shanghai og Guangzhou ble hovedområder for industrialiseringen i Kina.