Moderne torvtak
Prinsippskisse for moderne torvtak.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Torvtak er en gammel form for taktekking som i sin opprinnelige form bestod av et undertak (taktro), et lag bjørkenever med kraftig overlapp i alle skjøter og torv. I torvtak som bygges i dag (på hytter, småhus og ved restaurering av gamle bygninger) er bjørkeneveren erstattet med humusbestandig tettesjikt, ofte i form av spesielle plastplater utstyrt med knaster eller riller som holder torven på plass og gir en viss lufting.

Faktaboks

Etymologi
fra norrønt: torf

Ved raftet holdes torven på plass av en torvvol og i gavlene beskyttes torven med vindskier eller med krossflak. Torven holder neveren på plass, gir varmeisolasjon og tyngde til taket, slik at eventuelle laftevegger trykkes sammen og gjør dem tette.

På oppvarmede bygninger må torvtaket varmeisoleres (for eksempel 150–200 mm mineralull) og luftes (krysslufting, to lag lekter lagt vinkelrett på hverandre). Torvlaget bør være minst 150 millimeter tykt og kan bestå av stukket gresstorv eller tilsådd matjord. Stift og annet stål må være varmforsinket, og treverk som kommer i kontakt med torven, må være trykkimpregnert. Bærekonstruksjonene for taket må være dimensjonert for de store ekstralastene som gjennomvåt torv gir (cirka 3000 newton per kvadratmeter).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jon Bojer Godal, Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus, Oslo 1994 s. 24 og s. 33.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg