Global produksjon av tomat, 1961-2021

1961 27617533
1962 29132433
1963 28155057
1964 29826996
1965 30459948
1966 31780546
1967 33460189
1968 35331125
1969 34562261
1970 35884257
1971 37720473
1972 38448469
1973 41627758
1974 44777871
1975 47047158
1976 45037471
1977 47082284
1978 50747899
1979 54842722
1980 52650417
1981 54311313
1982 57581490
1983 59545316
1984 64081301
1985 65347850
1986 65224776
1987 66092405
1988 67380568
1989 74614483
1990 76309601
1991 75888596.71
1992 73723807.6
1993 77053088.76
1994 82447539.6
1995 86485661.26
1996 92680485.03
1997 89251407.21
1998 95105185.43
1999 108969299.54
2000 109294180.37
2001 106757016.39
2002 115811654.52
2003 118284637.25
2004 127146362.39
2005 128518387.28
2006 130619101.11
2007 137313075.39
2008 141832126.86
2009 155492246.42
2010 153538693.38
2011 159820652.63
2012 163567898.59
2013 165670455.01
2014 175128856.79
2015 177105266.01
2016 178027438.28
2017 178862542.11
2018 181317427.05
2019 181889559.93
2020 184786054.54
2021 189133955.04
Kilde: FAOSTAT

Tomatplanten er en ettårig art i søtvierfamilien. Den dyrkes nå over hele verden og er en av verdens viktigste matplanter. Planten er opprinnelig søramerikansk. Frukten, den velkjente tomaten, er avlet fram til utallige former og størrelser. Verdens tomatproduksjon utgjør årlig om lag 23 kilo per innbygger.

Faktaboks

Uttale
tomˈat
Etymologi
via fransk tomate, tysk Tomate, spansk tomate, fra nahuatl henholdvis tomatl for grønn tomat og xitomatl for rød tomat
Vitenskapelig navn
Lycopersicon esculentum
Beskrevet av
Philip Miller
Årlig global produksjon
189,1 millioner tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
13 300 tonn (2021)

Planten

Lycopersicon esculentum (Cultiv)

Lycopersicon esculentum (Cultiv), tomat. Foto fra: Økologiens Have, Odder - Danmark.

Tomatplantene er 0,5–1,5 meter høye urter med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Når plantene dyrkes for tomatproduksjon, formes de for hensiktsmessig dyrking og kan ha helt andre størrelser og former. Plantene har oppdelte blad og gule, femtallige, samkronede blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Karakteristisk for blomsten er de fem pollenbærerne som danner en kjegle i midten av blomsten. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Opprinnelse

Tomatplanten stammer fra Sør-Amerika og Mellom-Amerika, hvor den ble dyrket før europeerne kom. Den ble innført til Europa på 1500-tallet, men ble alminnelig i bruk som grønnsakplante først etter midten av 1800-tallet.

Dyrking i Norge

Til Norge kom tomatplanten på 1900-tallet. Den dyrkes på friland i de varmeste strøkene av landet, men størst betydning har dyrkingen i veksthus. Det viktigste området for dyrking av tomater i Norge er Rogaland. Tomat dyrkes nå vesentlig som spesialkultur i veksthus med planting i februar–mars. Av norske tomater går praktisk talt alt til direkte konsum.

Typer av tomatplanter

Et utvalg tomatsorter: 1) Gule cherrytomater. 2) Plommetomater. 3) Klasetomater (coctailtomater). 4) Gule tomater. 5) Bifftomater. 6) Røde cherrytomater. 7) Vanlige tomater.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er to hovedtyper av tomatplanter: vanlig tomat og busktomat. Vanlig tomat har sterk lengdevekst, setter mange sideskudd og har oftest en blomsterstand for hvert tredje stengelledd (internodium). Stengelen er svak og må bindes opp. Busktomat har svak lengdevekst og er «selvstoppende», idet stengelens vekst avsluttes med en blomsterklase. Blomsterklasene sitter tett, med ett eller to ledd imellom.

Tomatsorter

Tomatfruktens utseende og smak varierer svært når det gjelder farge, fasong og størrelse, og antall fruktkamre varierer fra to til ti. Fargen er i hovedkategoriene gul, oransje, rød eller grønn tomat, men finnes i mange ulike nyanser. Størrelsen varierer fra cherrytomatenes og cocktailtomatenes kirsebærstørrelse til de store og lett flattrykte bifftomatene som kan veie over 250 gram. Fasongen kan være alt fra rund (gjelder flertallet av sortene) til avlang (plommetomat) eller pæreformet (pæretomat). Overflaten kan være glatt eller rillet. Tomat selges enkeltvis eller i klaser (for eksempel cocktailtomat og klasetomat).

Bruk og næringsverdi

Tomat spises rå, stekt, gratinert, kokt, smørdampet, hermetisert, syltet eller tørket (soltørkede tomater). Tomat brukes også i puré og ketchup og er en viktig ingrediens i mange sauser og supper. Tomat inneholder cirka 17 milligram vitamin C, 239 milligram kalium, 1,3 gram kostfiber, 94 prosent vann, 0,2 gram fett og 79 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Produksjon

Tomatproduksjon i verden 1961-2021
Tomatproduksjon i verden fra 1961-2021 i 1000 tonn.
Tomatproduksjon i verden 1961-2021
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Verdensproduksjonen i 2021 var på 189 millioner tonn. Den norske produksjonen var 13 300 tonn. De ti landene med størst produksjon av tomater er ifølge siste tilgjengelige data fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO):

Land Produksjon i 2021 (tusen tonn)
Kina 67 538
India 21 181
Tyrkia 13 095
USA 10 475
Italia 6 645
Egypt 6 246
Spania 4 754
Mexico 4 149
Brasil 3 679
Nigeria 3 576

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

tomat
Lycopersicon esculentum
Tidligere vitenskapelig navn
Lycopersicum esculentum Dunal, Lycopersicum pimpinellifolium Lange, Lycopersicum racemigerum L., Solanum lycopersicum Dunal, Solanum racemiflorum Lange, Lycopersicon racemigerum Dunal, Lycopersicon pimpinellifolium Dunal
Artsdatabanken-ID
103726
GBIF-ID
2930181

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg